Viktigheten av Hadith og Sunnah

Fra tid til annen kommer det spørsmål vedrørende viktigheten av Sunnah og Hadith innen islam. Noen
mener at denne kilden til kunnskap og islamsk lov kan sidestilles, og alt vi trenger kan taes fra Koranen
alene, mens andre har historisk sett lagt mer vekt på ulike lærdes posisjoner der hadithene har kommet i periferien, noe som har ført til at ulike personer har kommet frem til tolkninger av islam som ikke er direkte kontradiktorisk til Koranen, men som kan være i direkte motsetning til hadithene. Selv om intensjonen ikke nødvendigvis trenger å være feil i noen av tilfellene bør en ha klart for seg hva Profetens Sunnah innebærer for muslimene.

Så hvorfor er egentlig Sunnah eller Hadith så viktig?
Først noen forklaringer; Sunnah er et spesifikt islamsk begrep som betyr Profeten Muhammad (saw: fred være med ham) sin praksis som en modell for muslimer og omhandler alt Profeten sa, alle hans gjerninger og omhandler de handlingene han enten godkjente eller forkastet, mens Hadith er et (vitenskaplig) islamsk begrep som betyr en rapport eller samling av rapporter som formidler Profetens anbefalinger og praksis til oss muslimer, og er dermed måten Sunnah er blitt bevart og overført til oss. Muslimer tillater seg å stille spørsmålstegn ved korrekthet til enkelte hadith, men det er helt uakseptabelt for en muslim å stille spørsmålstegn ved Profetens Sunnah. Jeg vil bruke disse begrepene litt om hverandre, men fokuset vil være på lærdommen vi har fått fra Profeten (saw).

Muhammad (saw) som modell
For å forstå viktigheten av Hadith er det viktig å forstå profeten Muhammads (saw) rolle i Islam, for viktigheten og forståelsen av Sunnahs posisjon innen islam er avhengig av Profeten (saw). I Koranen har Allah repeterende ganger stadfestet profeten Muhammad (saw) som en modell for menneskelig oppførsel, se koranvers (33:21, 4:59, 59:7). I sin avskjedstale presisterte Profeten dette slik: ”Jeg etterlater meg for dere to ting; som hvis dere holder fast
ved, vil dere aldri gå vill, nemlig Allah’s bok (Koranen) og min Sunnah.”
For å analysere problemstillingen skissert ovenfor kan vi visualisere tre ulike muligheter:
1. Profeten (saw) skulle bare overbringe budskapet fra Allah (swt), og hadde ingen annen rolle.

2. Han (saw) skulle ikke bare overbringe budskapet, men også forklare det, men bare i tiden han (saw) selv levde, etter hans død skulle Koranen alene være menneskehetens ledsager.

3. Ikke bare skulle han (saw) overbringe Allahs (swt) budskap, men også følge og forklare budskapet. Hans liv, ytringer og forklaringer til åpenbaringen skulle være en ledsager for muslimer til alle tider.

Muslimske lærde er alle enige om at det er den siste posisjonen som kan karakteriseres som korrekt
forståelse av Profeten Muhammad (saw) sin posisjon innen islam. Koranen inneholder flere vers (ayah) som minner oss om Profetens (saw) posisjon innen islam: ”I Guds sendebud har dere hatt et godt eksempel, for den som setter sitt håp til Gud og den ytterste dag, og stadig kommer Gud i hu.” Koranen (Al Ahzab, 33:21)
”...Den som adlyder Gud og Hans sendebud og frykter Gud i ærefrykt, disse vil det gå godt.”

Vis lydighet mot Allah og Muhammad (saw)
Ved et annet tilfelle forklares muslimenes kvaliteter med følgende: ”Alt de troende sier når de kalles til Gud og Hans sendebud, at han må felle dom mellom dem, er: «Vi hører og vi adlyder.» Disse vil det gå godt. Den som adlyder Gud og Hans sendebud og frykter Gud iærefrykt, disse vil det gå godt.” Koranen (An Nur 24:51-52) På mange steder gir Koranen en helt klar formaning i saken: ”Dere som tror, vis lydighet mot Gud, mot Sendebudet, og mot dem som har autoritet blant dere. Hvis dere strides om noe, så bring det frem for Gud og Sendebudet, såfremt dere tror på Gud og dommens dag. Dette er det rette og den beste løsning.” Koranen (An Nisa, 4:59) Den ideelle rollemodellen Koranen er veldig klar når det gjelder Profetens (saw) posisjon. Ifølge Koranen har Profeten (saw) fire kapasiteter, og han skal følges i alle hans kapasiteter.
Han er mu’alim wa murabbi (lærer og den som oppdrar (educator)), han forklarer Boken (Koranen), han er en dommer, og han er en leder. I henhold til alle disse rollene er han den ideelle rollemodellen for muslimer. Nedenfor følger noen vers som forklarer dette nærmere: Sannelig, Gud viste godhet mot de troende da Han sendte dem et Sendebud (Muhammad) av deres egne for å resitere Hans ord for dem, og gjøre dem rene og lære dem skriften og visdommen, for tidligere var de i klar villfarelse. Koranen (Al Imran 3:164) For deg (Muhammad) har Vi åpenbart formaningen, slik at du (Muhammad) kan gjøre klart for menneskene hva som er blitt dem åpenbart, så de måtte tenke over det. Koranen (An Nahl 16:44) Det sømmer seg ikke for en troende mann eller kvinne, når Gud og Hans Sendebud (Muhammad) har truffet avgjørelse i en sak, å ha fritt valg i denne sak. Den som ikke adlyder Gud og Hans Sendebud, er klart på vidvanke. Koranen (Al Ahzab33:36)
I alle disse versene forklarer Allah (swt) ulike aspekter ved Profetens (saw) person. En kan se viktigheten av Profeten (saw) ved disse versene. Det er andre vers som understreker viktigheten av å følge Profeten da Allah har åpenbart budskapet for ham, og vist ham hvordan den skal følges: ”Den som bryter med Sendebudet etter at ledelsen er blitt klar for ham, og følger en annen vei enn de troendes, ham vil Vi overlate til det han har vendt seg mot. Og Vi vil la ham møte helvete. Og det er en trist skjebne.” Koranen (An Nisa 4:115)
Dette verset er i realiteten en pekepinn mot de som ikke følger Profetens (saw) ledsagelse etter at hans posisjon er blitt klargjort ovenfor dem i Koranen. Koranen går faktisk et steg videre, og forklarer at Profeten (saw) er det siste sendebudet fra Allah (swt), og at han er det for hele menneskeheten for alltid. Dette åpenbarer seg i at Profetens (saw) ledsagelse og eksemplifiseringer av Koranen er ment som et eksempel for menneskeheten og hadithene er en samling og refleksjon av hans personlighet. ”For deg har Vi åpenbart formaningen, slik at du kan gjøre klart for menneskene hva som er blitt dem åpenbart, så de måtte tenke over det.”

Detaljer og forklaringer
Enhver person som noen gang har forsøkt seg på en studie av Koranen vil se at Koranen som regel tar seg av de generelle prinsippene innen islam og går bare i detaljer ved svært få tilfeller. Detaljene ble som regel ofte forklart av Profeten (saw), enten ved utførselen av Koranens budskap eller ved forklaringer til sine følgesvenner. Sunnah eller Profetens (saw) hadither var ikke et behov som oppstod etter profetens (saw) død. For behovet for profetens (saw) forklaringer var allerede demonstrert i løpet av hans liv. Salah (rituell bønn) og Zakah (obligatorisk velferdsskatt), som er to av de viktigste grunnpilarer for en god muslim illustrerer viktigheten av Hadith. Da åpenbaringene
rundt Salah og Zakah kom fra Allah (swt) (flere åpenbaringer tok opp temaene Salah og Zakah, både i Makka og i Madina) ble ingen detaljer gitt. Det er Profeten (saw) som forklarte og viste detaljene rundt Salah og Zakah innen islam. Sahaba (Profetens følgesvenner) så også på Sunnah som den andre kilden til islamsk lov. Mu’az ibn Jabal (ra) fortalte Profeten (saw) at han ville avgjøre saker i henhold til Profetens (saw) Sunnah hvis han ikke fant svar i Boken.
Dr. Hamidullah forklarer viktigheten av Hadith på følgende måte:
Viktigheten av Hadith økes for muslimene basert på det faktum at profeten Muhammad (saw) ikke bare lærte, men tok vare på mulighetene han (saw) hadde til å sette i praksis de lærdommene han gav til sin ummah (den muslimske nasjon). Han praktiserte Koranen ved alle aspekter av livet. Han levde i 23 år etter den første åpenbaringen fra Allah (swt). Han fremførte sin ummah for religionen som han praktiserte selv til den minste detalj. Han etablerte en islamsk stat, som han administrerte med fred og ro. Han var en hærfører i situasjoner der muslimene trengte en forsvarer. Han var en dommer, som hørte og dømte folk i tvister. Han var en ektemann som viste hvordan familielivet skulle leves. Først og fremst så viste han at heller ikke han var over den islamske loven. Hans praksis var ikke bare et privat levesett, men en detaljert fortolkning og eksemplifisering av
Allahs (swt) lære (Tatt fra ”Introduksjon til Islam”, s.23).