Ytringsfrihet

Ytringsfrihet er en viktig grunnpilar i ethvert demokratisk samfunn. Men vi hører mange uttalelser og handlinger som kan være sårende og krenkende for et folkeslag på bekostning av ytringsfriheten. Spørsmålet er derfor hvor grensen går.

Ja, vi bor i et fritt land som Norge og har frihet til det meste, men allikevel har vi noen grenser vi må forholde oss til. Det er mye vi ikke kan gjøre selv om vi ønsker det. På samme måte bør vi ha noe ansvar og grenser som ikke overskrider selv om vi har ytringsfrihet. Selvfølgelig kan man være kritisk til en handling, tro,ideologi, kultur, skikk og diskutere hva rett og galt er uten å være redd for å bli møtt med represalier. Men det er feil å uttale eller gjøre noe som er basert på falskhet og spekulasjoner. Hvis en person lyver, kan man påpeke dette for eventuelt å endre på utsagnet. Hvis dette ikke er tilfellet (at personen lyver) og
allikevel sier man at han/hun er løgner, vil ikke dette være å utøve ytringsfrihet. Denne situasjonen ser vi ofte når det gjelder muslimer og islam dessverre. En handling som står i sterkt kontrast til islam brukes ofte som referanseramme med negative følger for flertallet av den muslimske befolkningen. Det er ikke provoserende å spørre hvorfor muslimer ikke drikker øl og drøfte konsekvenser av alkoholkonsum med muslimer, men det er ikke greit å servere øl til en muslim når man vet han/hun ikke drikker. Det er fornærmende og provoserende og bidrar til å skape avstand mellom to kulturer.

I fjor høst trykket danske Jyllandsposten karikaturtegninger av profeten Muhammad (saw). I januar 2006 valgte den kristne avisen Magazinet å gjengi karikaturtegningene. I noen av de karikaturene fremstilles profeten Muhammad (saw) som terrorist (na’udhubillah). For det første er det klinkende klart at avbildning av profeter og Gud er helt forbudt i islam, og for det andre, og som er det mest provoserende, er at Muhammad (saw) er en profet fra Gud som jobbet i hele sitt liv for et fredlig samfunn, men allikevel fremstilles i karikaturtegningene som terrorist. Han som opprettet et samfunn der ingen ble diskriminert på grunn av sin rase, nasjonalitet, hudfarge, religion eller språk. Han lærte folk etikk, at man må være rettferdig, ærlig, hensynsfull ovenfor naboer, foreldre, barn, fattige og foreldreløse. Vi har videre lært at man må hjelpe den som blir undertrykket og kjempe mot den som undertrykker, å respektere hverandres religion, å ikke baksnakke, å ikke skade barn, kvinner og eldre, selv i krig. Krigsfanger må behandles med respekt og ikke tortureres. Han oppfordret til å tilgi folk heller enn å ta hevn og satte et eksempel på dette når han tok tilbake kontroll over Makka og tilga alle som drev ham ut fra hans hjem. Alle hadde sine rettigheter og plikter. Når en person med så høy karakter fremstilles som terrorist så er det ikke vanskelig å skjønne hva hensikten bak dette er. Det viser seg ikke å være en tilfeldighet, men en planlagt provosering, trakassering og et redskap for å skape uro i det norske samfunnet. Det hele forsvares bak ytringsfriheten. Ytringsfrihet dreier seg om å ytre noe med skjønn, respekt, forståelse og moral som fører til noe godt.

”En handling som står i sterkt
kontrast til islam brukes ofte
som referanseramme med
negative følger for flertallet av
den muslimske befolkningen.”

Ytringer som skaper hat, splittelse, avstand og fordommer er farlige for et fredlig samfunn som Norge. Ytringsfriheten er et veldig viktig element i vårt land, som vi forsvarer til enhver tid. For at et samfunn skal ivareta alles interesser er man totalt avhengig av ytringsfriheten. Dette fordi en regjering må kunne kritiseres for sine feiltrinn, slik at man kan rette på de eventuelle feilene, og samfunnet kan utvikles videre. Har man ingen som tør eller får mulighet til å si ifra om feilgrep, vil dette ha negative konsekvenser for hele samfunnet. Det er nettopp denne hensikten man må ha i bakhodet når man utøver ytringsfriheten: at man skal bruke ytringsfriheten til å utøve konstruktiv kritikk.

Profeten Muhammad (saw) har sagt: afDalu l-jihAdi kalimatu Haqqin ‘inda sulTAnin jA’irin, “The best Jihad is a true (i.e., brave) word in the face of a tyrannical ruler”. (Hadîth fra Abû Sa’îd al-Khudrî (ra): AbûDawûd, al-Tirmidhî).

Av dette kan vi lære at vi ikke må være redd for å kritisere den som ikke er rettferdig. Tidlig i den islamske perioden forsto man viktigheten av ytringsfrihet. Et eksempel på dette har vi i samfunnet som ble opprettet av profeten Muhammad.En av profetens beste følgesvenner, ’Umar (ra) ville at brudens medgift (mahr) skulle fastsettes til et visst beløp da han var statsoverhodet i samfunnet. En kvinnelig innbygger protesterte på dette forslaget, og argumenterte med at når Allah ikke hadde fastsatt medgiften, kan ikke ’Umar (ra) det heller. På grunn av at kvinnen hadde rett innførte ’Umar (ra) ikke denneloven. Han ble ikke sint på det at en vanlig kvinne reiste seg opp mot hans forslag, men han aksepterte dette med glede og satte et eksempel for hele verden i en tid hvor alle konger og statsoverhoder hadde undertrykket sine innbyggere og ingen ville akseptere at en alminnelig borger retter på dem. Generelt sett kan vi si at det er galt å trykke karikaturtegninger av Profeten (saw), ettersom man gir et falsk bilde av denne store personligheten, som ikke stemmer med virkeligheten. Dette er gjort kun for å gjøre narr. Å gjøre narr av andre er ikke en hederlig handling. La oss stå sammen muslimer så vel som ikkemuslimer for å kjempe mot ytringer som fører til et urolig og intolerant miljø i vårt fredelige samfunn og som er sårende for våre medmennesker. Vi må huske at vi aldri skal ta i bruk vold og trusler, men dialog for å hindre misforståelser. Respekt og forståelse kan brukes som et redskap for brobygging mellom kulturer og religioner for å skape et fredlig samfunn.

”Ytringsfriheten er et
veldig viktig element
i vårt land, som vi
forsvarer til enhver tid.”