Lederen
Det du holder i hendene nå, er det nye studentbladet Salam. Det er et muslimsk blad som drives av studenter på frivillig basis.
I disse dager med krig og uroligheter i verden har vi valgt å gjøre en symbolsk handling ved å velge
et navn som betyr fred.
Salam er en fornyelse av bladet Tankevekkende. Vi har forandret på bladets format.
Det nye formatet gjør at vi kan presentere sakene på en ny og gjennomført måte.
Gjennom blant annet reportasjer, kronikker og intervjuer skal vi gi deg en ny og variert leseopplevelse.
Et av målene med Salam er at bladet skal engasjere og legge opp til diskusjon og debatt.
For å kunne realisere dette, trenger vi ditt bidrag. Er du glad i å skrive eller brenner du for en sak?
Få det ned på papir og send det til oss, for vi er her for deg. Vi vil til slutt takke
World Islamic Mission for deres støtte.
Håper Salam faller i smak.
God lesing!
Hilsen
Redaksjonen
Ma'assalama
Til toppen
Kan tro bevises?
Mennesket har alltid vært nysgjerrig av natur. Spørsmål som hvordan universet og jorda ble til og om menneskets tilblivelse har alltid opptatt oss.
Svaret har man funnet i religioner. Etter hvert som vitenskapen har utviklet seg har man begynt å gå vekk fra religion. Vitenskapen beviser sine
påstander og de fleste vil være enige i at fakta er mer overbevisende enn ren tro. Man vet at solen eksisterer fordi man har sett det med egne øyne.
Grunnen til at man trekker vekk fra religion er forestillingen om at vitenskap kolliderer med alle trosretninger. Man tenker at religion og vitenskap
er to poler som ikke er forenelige med hverandre. Denne forhåndsdømmingen gjør at man ikke er åpen for religiøs kunnskap og man trekker
konklusjoner basert på mangelfull informasjon.
”Islam er en religion som er forenelig med vitenskap”
Det finnes intet i islam som vitenskapen har motbevist. Derimot forteller islam om mye, som for 1400 år siden kunne tolkes som postulater,
men som i dag har blitt bevist av den moderne vitenskap. F.eks at månen kun reflekterer solens lys, om utviklingen av fosteret i sin mor, at
det finnes hav hvor vannmassene ikke blander seg med hverandre – alt som for oss i dag er en selvfølge, men som man for over 1400 år siden
ikke hadde forutsetninger for å vite.
Vitenskapen er under stadig utvikling, og det allmenne kunnskapsnivået vårt i dag er vesentlig økt i forhold til det mennesket hadde for 1400 år siden.
Tilsvarende vil kunnskapen vokse videre og om 1400 år kan den ikke sammenlignes med den viten vi idag besitter. Siden mennesket for 1400 år
siden ikke visste hvordan fosteret utviklet seg, er det ikke usannsynlig å tro at de mente at Koranens informasjon om dette kun var påstander.
I dag har vi bevis fra vitenskapen og vi ser at Koranens ord stemte. Det finnes mye i muslimenes hellige bok som man per i dag vitenskapelig
ikke kan bekrefte, men vi kan ikke utelukke at dette vil kunne bevises i fremtiden. Hvis man derimot med 100% sikkerhet motbeviser noe
Koranen sier, har man bevist at Koranen ikke er perfekt. Men faktum er at vitenskapen ikke har kunnet motbevise noe i islam, men derimot har bekreftet mye av Koranens budskap.
Vitenskapen har sine begrensninger, mens islam er en helhet. Kanskje er det umulig vitenskapelig å bevise at det finnes en Gud, men likeledes er det
umulig å motbevise at det finnes en Skaper. Vi vet at solen eksisterer fordi vi ser den. Men tviler man på om solen finnes eller ikke når det er natt?
Tviler man på at månen finnes når den ikke vises om dagen? Tro forandres til vitenskap når beviset er klart.
En muslim tror på at han vil se sin Skaper i sitt neste liv. Og troen vil selvfølgelig ikke bli vitenskap før den dagen dette skjer.
Når ingenting av Koranen har blitt motbevist og deler av det vitenskapelige innholdet blitt stadfestet, er det ikke så unaturlig å tro
at flere ting vil bli bevist i fremtiden. At man ikke ser noe, er ikke en bekreftelse på at det ikke finnes. Det er kun et bevis på ens begrensede kunnskap.
I Koranen finner vi følgende vers:
“He has let free the two bodies of flowing water, meeting together:
Between them is a Barrier which they do not transgress”
(Ar-Rahman, 19-20)
Dette peker på en spesiell egenskap ved to hav. De er i direkte kontakt, men de blander seg ikke med hverandre.
Oseanografer (havforskere) har i senere tid vist at en fysisk kraft som virker mellom de to vannmassene gjør at de ikke blandes.
Kraften forårsakes av forskjellige tettheter i havene og dette fenomenet er observert flere steder i verden, blant annet ved Gibraltar.
Til toppen
Grønnsaker eller hijab?
Man hører folk si at når foreldre bestemmer at barnet skal bruke hijab så er dette tvang. Siden barnet er for ungt til å reflektere over sin religion og tro
mener man at hun ikke skal bruke hijab – enkelte snakker også om å forby bruken av dette plagget. Men er det virkelig tvang når foreldrene oppdrar
barna sine slik de selv ønsker?
FNs konvensjon om barns rettigheter sier at barnet har rett til tanke- overbevisnings- og religionsfrihet. Men det står også at staten skal
også respektere foreldrenes rett til å veilede sine barn i slike spørsmål.(artikkel 14). Dette betyr at om foreldrene vil at datteren skal bære hijab,
så er det en rettighet som internasjonale lover anerkjenner.
Om vi nå velger å se bort fra lover og regler og kun baserer argumentene på det som kalles sunt norsk bondevett, så kommer følgende
problemstillinger opp. Er det tvang å døpe et barn på noen måneder når barnet selv ikke er i stand til å si ja til dette? Burde man ikke vente
til barnet er gammelt nok til å velge selv? Hva når foreldrene kler barnet etter eget ønske? Er det tvang å sende barnet på skolen med en genser
han eller hun ikke liker? Er det tvang å fore barnet med grønnsaker? Dette er banale eksempler og noen vil si at det ikke går an å sammenligne
grønnsaker med hijab. Men den grunnleggende tanken er den samme – nemlig foreldrenes rett til å oppdra barnet sitt slik de selv vil.
Så hvorfor gjøre forskjell?
Til toppen
Den lille kjempen
Vi leste alle om Ambreen som fikk sparken fra jobben fordi hun valgte å gå med hijab.
I tillegg til motstand på arbeidsplassen fikk hun ingen støtte hjemme. Dette er historien
bak avisoverskriftene. En historie om sorg, fortvilelse, seier og glede.
Hun var som en hvilken som helst annen pakistansk jente som studerte og jobbet ved siden av studiene. Inntil hun i fjor vinter bestemte seg for å gå med hijab.
Da snudde livet til Ambreen Pervez (26) seg opp ned.
- Jeg rådførte meg med familien men de bad meg vente med å gå med sløret. De sa at så lenge man er ren innvendig, så spiller det ingen rolle om man
går med slør eller ikke. Men jeg følte meg så undertrykt. Jeg var så opptatt av utseende mitt og hvordan jeg til enhver tid så ut. Jeg studerte Koranen
og følte at å bruke hijab var det rette for meg.
Hva var familie og venners reaksjon på det?
- Det er ikke så vanlig med hijab i det pakistanske miljøet. Derfor var det vanskelig for familien å akseptere at jeg begynte med det. De pleide å le av meg.
De fleste mente at det kun var en midliertidig greie og at jeg ville ta den av etter en kort periode.
Gjorde du det?
- Nei! For første gang i livet følte jeg meg fri. Jeg føler at jeg har frigjort meg selv.
Frigjort deg fra hva?
- All fokuseringa på klær og utseende.
Hånt på jobben
Hva var reaksjonen på arbeidsplassen din etter at du begynte med hijab?
- Jeg ble hånt på jobben. Kollegaene mine ristet på hodet da de så meg første dagen. De sa at jeg provoserte dem ved å bære hijab. Jeg fikk høre
at jeg ikke var tiltrekkende lenger. En av kollegaene mine sa at han ikke ville snakke med meg fordi ”jeg ikke var vestlig lenger”. Han sa at nå var jeg
bare en av ”gardinfolka”. Noen kom til og med bort og ristet meg og sa ”våkn opp, våkn opp!” Sjefen lurte på hva jeg holdt på med. Jeg blir så kvalm når
jeg i ettertid tenker på det.
På tross av de sterke reaksjonene fortsatte Pervez å bruke hijab på jobben. Etter to uker ble hun innkalt til møte av ledelsen. Hun fikk beskjed om at det gjaldt hijaben hennes.
- På møtet spurte de om jeg kunne være fleksibel og ta av hijaben når jeg var på jobb. Jeg nektet. Samme dag kontaktet jeg senter mot etnisk diskriminering (SMED).
Der fikk jeg beskjed om å gå på jobb med hijab og at dersom arbeidsgiveren ville si meg opp, så skulle jeg ikke skrive under oppsigelsen.
Hun fulgte rådet til SMED og hun ble igjen innkalt til møte med ledelsen.
På gråten
- De mente at hijaben er kulturelt forankret og det derfor ikke var pålagt for meg å bruke det. De sa at jeg kom til å skape frykt og dermed skade salget.
Men jeg stod på mitt og sa at jeg ville jobbe med hijab. Da fikk jeg beskjed om at jeg ikke trengte å komme på jobb lenger.
Hvordan tok du den beskjeden?
- Jeg var helt på gråten. Jeg ble så såret. Jeg skjønte ikke hvorfor folk hadde så mye imot hijab.
Hvordan ble nyheten mottatt blant venner og familie?
- Vennene mine støttet meg. Familien var det værre med. De bad meg si opp og legge lokk på hele saken.
Avisoppslag
I mellomtiden hadde de store riksdekkende avisene fått nyss om historien til Pervez. Det ble viet mye spalteplass og en heftig debatt rundt problemstillingen satte igang.
Men hjemme hos Pervez slo avisoppslagene ned som et lyn.
- Jeg hadde ikke oppsøkt media, men de fikk vite om saken gjennom likestillingsombudet. Familien min hadde bedt meg legge lokk på saken, og de
fikk nå uønsket oppmerksomhet. Dette likte de dårlig.
Etter all mediedekningen ordnet SMED et møte mellom arbeidsgiverne og Pervez for å løse flokene i saken og komme til en enighet.
- På dette møtet ble jeg tilbudt tre måneders lønn mot å si opp. Familien min bad meg ta tilbudet og glemme hele saken.
Alle jeg snakket med frarådet meg å jobbe der igjen.
Men Pervez ville ikke bli kjøpt ut av en prinsipiell diskusjon.
- Jeg takket nei til tilbudet. For meg ble det en prinsipiell sak å kjempe for. Om jeg vil gå med hijab eller ikke, må vel være opp
til meg å bestemme. Vi lever tross alt i et fritt samfunn. Ved å jobbe der ville jeg dessuten vise at jeg ikke var en svak person. Jeg ville vise at muslimske kvinner ikke kan undertrykkes.
Det ble innkalt til enda et møte mellom de involverte partene og her fikk Pervez viljen sin. Men dette til en dyr og bitter pris.
Helvete på jobb
- Jeg fikk beskjed om at jeg kunne beholde jobben og fikk impulsivt et smil om munnen. Da slo en av sjefene i bordet og ba meg ”tørke av det fliret”,
for fra nå av ”skulle det bli et helvete” for meg å jobbe der.
I tillegg klandret sjefene Pervez for å ha sveket dem.
- De sa at jeg hadde dolket dem i ryggen og at på grunn av meg hadde de blitt stemplet som rasister.
Hvordan reagerte du på anklagene mot deg?
- Jeg fikk dårlig samvittighet. Fra starten av hadde jeg bare kjempet for min rett til å bære hijab. Jeg hadde ingen ambisjoner om personlig vinning
og hadde vært åpen hele tiden. Derfor var det veldig sårende å bli anklaget på denne måten.
Angrer ikke
Etter alt oppstyret fortsatte Pervez å jobbe der, selv om det innebar at hun ble isolert.
- Den neste måneden jeg jobbet snakket ingen med meg. I pausene satt jeg alene på pauserommet og alle på jobben overså meg. Men ved å fortsette å jobbe
der, selv med alle de negative holdningene mot meg, viste jeg at jeg kun kjempet for en prinsipiell sak. Jeg var fornøyd med det jeg hadde oppnådd og sa
derfor opp jobben etter 1 måned.
Hva slags tanker gjør du deg i ettertid?
Jeg føler at jeg har kjempet for en god sak. Etter alt medieoppstyret fremmet Kommunalminister Erna Solberg forslag om at det skal være lov å jobbe med
skaut, så lenge det ikke er helsefarlig.
”Jeg har forhåpentligvis hjulpet andre jenter som er i samme
situasjon som meg. For meg var dette en selvfølge og det eneste
rette å gjøre.”
Til toppen
Jihad mot mitt ego
Her om dagen satt jeg og tenkte på det som skjer i den muslimske verden idag. Jeg var sørgelig over det som skjedde i Palestina, Kashmir, Iraq og Tsjetsjenia, og ble mer sørgelig av å se at verden generelt og muslimer spesielt virket helt apatiske til det som skjedde rundt dem. Det som skjedde med deres medmennesker, deres ummah. Hva er det som har skjedd med dem, muslimene er jo helt dumme, de gjør ingenting! Bare sitter der og prater og prater.
Jeg ble sittende og tenke, så plutselig hørte jeg en stemme inni meg si; du er den som har skylden, du er grunnen til at muslimer ikke er seirende i dagens samfunn, du er grunnen til at Palestinere blir drept, du er grunnen til at en brutal okkupasjon av Palestinernes land kan fortsette uten at verden gjør noe som helst! Du er grunnen til at muslimene er i den situasjonen de er i idag.
Skremt av denne stemmen valgte jeg å svare: Meg? Hvordan det? Jeg er bare en svak slave av Allah, en slave uten makt. Hvis jeg prøvde å gjøre noe, si noe, ville ingen høre på meg.
”Selv om jeg hadde prøvd hadde det ikke nyttet”
Stemmen fortsatte: Det er din daglige krig mot Allah, med dine handlinger som ikke er i tråd med Islam. Det er du som løper vekk fra gode handlinger og insisterer på å fortsette å gjøre gale ting.
MEG (M): Hva har jeg gjort? Hvordan kan en si at jeg grunnen til hvordan muslimenes situasjon er idag?
Mitt indre jeg (I): hvis vi starter å telle feilene dine nå vil det ta for lang tid. Men la meg stille deg et spørsmål: Ber du Al-Fajr (morgen bønnen)?
M: Noen ganger, men noen ganger forsover jeg meg. Andre ganger orker jeg ikke.
I: Ser du, du motsier deg selv. Hvordan i all verden kan du sitte her og tenke på jihad for Palestina, Kashmir og Tsjetsjenia når du ikke en gang greier jihad mot deg selv? En jihad som ikke koster deg noe, ikke liv, ikke penger. Det tar deg bare noen få minutter å be to rakah som er farz (obligatorisk). Hvordan kan du forvente at andre muslimer skal kjempe mot okkupasjon og undertrykkelse, for frihet og sine menneskerettighter når du ikke en gang kan be fem ganger om dagen? Når du ikke følger sunnah. Når du synes at å lese og forstå Koranen er slitsomt! At det er kjedelig! Når du ikke kan stoppe å gjøre ting som Allah har sagt er forbudt ? Når du ikke er snill mot dine foreldre? Når du ikke har gode relasjoner til dine slektninger? Hvordan kan du klage over at ditt hjemmland ikke følger shariaah når du ikke følger den selv? Du viser ikke gudsbevissthet (taqwa) i dine handlinger med din familie, dine venner! Du hjelper dem ikke med å følge den rette veien! Du bryr deg ikke om å brødfø din familie med det som er halal!
Du ser etter en gylden middelvei som passer deg! Du gjør ting som er lettere for deg der og da, uten tanke på tawheed og taqwa. Uten å tenke på det som er best for islam.
M: hvordan kan jeg være ansvarlig for muslimens situasjon, når det finnes over 1 milliard av oss?
I: Disse over en millard muslimer er akkurat som deg - bortsett fra de Allah har velsignet – de fleste
følger islam på den måten du gjør. De bryr seg ikke om å følge Allahs ord. De er ikke redd Allah, de bryr seg ikke om Taqwa! Og de ber Allah om seier fordi de har muslimske navn og følger deler av religionen. Så hvordan kan de da tro at de vil seire?
Rørt av det jeg hørte, fikk jeg tårer i mine øyner. Jeg hadde jo alltid prøvd å leve som en god muslim. Litt slapp kanskje, men jeg prøvde jo, i hvert fall trodde jeg at jeg var en god muslim. Hvordan kunne jeg være skyldig i at muslimene gikk på tap etter tap verden over? Hvordan kunne jeg være delaktig i at uskyldige muslimer ble drept, at Palestinske barn ble slaktet av Israel?
Det hadde alltid vært lett for meg å skylde på lederne våre, men jeg hadde ikke sett på mine egne feil først. Jeg hadde aldri tenkt på det Allah hadde sagt:
“Verily Allah will never change a condition of a nation until they change it themselves” Koranen (Anfal 8:53)
Jeg hadde aldri tenkt at sahaba (ra) leste Koranen og prøvde å følge den til punkt og prikke. De levde som Koranen lærte og prøvde alltid å endre seg selv, slik at deres handlinger var i tråd med Islam.
Så jeg takket Allah for å ha gitt meg muligheten til å tenke over mine egne handlinger, og tenkte hva bør jeg gjøre nå?
I: Start med deg selv, be farz bønnene i hvert fall, og fortsett med sunnah for å komme nærmere Allah. Bruk vær eneste sjanse du har til å komme nærmere Allah , selv med små handlinger. Ikke si til folk at de skal gjøre noe som du selv ikke gjør.
Ikke klag på ledere om at de skal gjøre jihad når du ikke selv er i stand til å gjøre det. Ikke løp fra ansvar ved å klage på andre, det finnes nok kritikere der ute. Start med å endre deg selv så vil folk følge etter deg. Da er du et godt eksempel. Hvis du blir en god muslim, så vil du være blant dem i Koranen: “If you will aid (the cause of) Allah, He will aid you, and plant your feet firmly”.(Muhammed 47:7)
Jeg takket Allah for å ha vist meg sannheten og ba om forlatelse (tawbah). Jeg ba om å få lov til å starte på nytt ved å begynne med å forandre meg selv.
Til toppen
Koranen
“And whenever you give your word, say the truth”
Koranen [ al-An’aam 6:152]
Til toppen
Speaker's Corner
Den gode intensjonen
Ofte hører vi vi folk snakke om at det kun er intensjonen som teller. Man kan dra på diskoteker og bollywood-konserter så lenge man gjør det med ren intensjon. Jenter kan gå uten slør, ja, de kan gjerne gå i bikini, så lenge de har god intensjon. Neste blir vel at man drikker seg sanseløs full, så lenge tankene bak handlingen er gode. Dette er satt på spissen, men det er faktisk det du mener, om du forsvarer alle handlingene dine med å si at det ikke er noe galt med din intensjon.
Muslim med bøyd rygg
Debattprogram om muslimer
Debattprogrammene på tv rundt temaet islam og muslimer bærer ofte preg av at de ikke-muslimske deltakerne sitter inne med manglende og feilaktige kunnskaper om islam. Religionen islam blir beskyldt for å være kvinnediskriminerende og barbarisk – påstander som ikke har fnugg av sannhet i seg. Om man ellers i samfunnet skulle uttalt seg offentlig om en sak man ikke har peiling på, ville man ha blitt latterliggjort. Det hjelper lite å diskutere, når argumentene er basert på usannheter og falske fremstillinger. Debattantpanelene er også skjevt sammensatte, hvor muslimer er underrepresentert, enten i antall eller i taletid. For å mene noe om islam, må man først vite hva islam er og deretter uttale seg. Spesielt merkelig er det at enkelte ikke er voksne nok til å forstå forskjellen mellom religion og enkeltmenneskets handlinger. Jeg tviler på at noen her i landet vil mene at Bibelen oppfordrer til pedofili, bare fordi enkelte prester er blitt tatt for å gjøre denne ugjerningen.
Mikaiel Hussein
Gutter og klær
Jeg har lenge lurt på hvorfor jenter stadig bes om å dekke seg til, mens man aldri hører noe om gutters bekledning? Hvordan gutter skal kle seg er et ikke-tema. Selvfølgelig må man også diskutere jenters bekledning, men det virker som vi helt har glemt gutta. Gutter bør også kle seg anstendig. Hvorfor skal gutter gå med trange bukser (noe som er in nå for tiden) og korte eller trange overdeler. Tro det eller ei, men jenter kan også se! Jeg er forundret over utviklingen. Vi ser stadig flere jenter som kler seg på en anstendig måte, mens guttenes klær blir mer og mer usømmelige. Dette bør gjøres noe med straks!
Jente med slør
Hvorfor har vi sluttet å be til Allah?
Vi har ikke lenger nok tro på Guds kraft, på Guds Allmektighet. Vi tror at vi kan forandre verden uten å be til Gud om Hans hjelp. Bevisst eller ubevisst er vi blitt hovmodige. Vi boikotter amerikanske og israelske varer og går i demonstrasjonstog for å få forandring i deres umenneskelig atferd. Vi klager over situasjonen i Palestina, Kashmir, Tjetjenia, Afghanistan og Irak, og bidrar med økonomisk støtte for å bygge sykehus og hjem til de mange husløse. Vi blir oppslukt av politikken, makten og økonomien – av det verdslige. Vi glemmer å be til Gud. Riktignok kreves det handling for å få en forandring, men innsats i bønn er vel så viktig. Ingenting kan skje uten Guds vilje. En ydmyk og saktmodig bønn fra hjertet til en gudfryktig kan forandre verden ! Når skal vi be Allah om hjelp?
Mustafa Khabiri
Til toppen
Rebellen
I 5 år var han muslimenes mest profilerte talsperson. Han var både elsket og hatet. Men brant han virkelig for sakene han kjempet for eller var han bare PR-kåt? Salam har møtt juristen Abid Q. Raja (28).
- Jeg blir virkelig skuffet når folk oppfatter meg som PR-kåt. Av og til er jeg kanskje lite diplomatisk og blir sinna under debatter, men det er fordi jeg blir veldig ivrig når engasjementet tar overhånd, forklarer Raja før han fortsetter;
- En av grunnene til at jeg trakk meg fra jobben som talsperson, var at folk var uenig i fremgangsmåten min. Dessuten ble jeg som mann ofte satt i bås under debatter som omhandlet muslimer og innvandrere. Derfor er det bedre med en kvinnelig talsperson nå. Men som sagt var jeg ikke blant de høfligste, sier Raja.
Den nå høylytte og engasjerte Raja, har vært en sjenert og nærmest usynlig gutt under oppveksten.
Ikke blant de kuleste
- Jeg var ikke blant de kuleste på grunnskolen. Jeg var lavest og svakest på ungdomskolen. Dessuten ble jeg oppdratt til å holde meg unna jenter og alkohol. Hjemme fikk jeg beskjed om at alkohol var noe piss. Jeg holdt meg unna begge deler, men det gikk ikke problemfritt for seg. Dette skyldes at mange jevnaldrende muslimer holdt på med nettopp disse tingene. Jeg ble derfor aldri en del av gjengen og følte meg ganske utafor.
Jeg taklet ikke skolen heller og dumpet første året på videregående skole. Foreldrene mine sendte meg til Pakistan for et halvt år slik at skulle lære kulturen.
Vendepunktet
Men det store vendepunktet i livet til den sjenerte og tilbaketrukne Raja kom sommeren 1993, før han skulle begynne i 2. klasse på videregående skole.
”Den sommeren vokste jeg over 20 cm og plutselig så jeg ned til folk.”
Jeg ble kaptein på basket- og volleyball-laget og stod frem og var aktiv i diverse styrer. På skolen begynte jeg å få anerkjennelse og plutselig følte jeg meg mer synlig, sier Raja entusiastisk.
Men når innså du at du hadde spirene til en liten advokat i deg?
- Tro det eller ei, jeg ble motivert til jusstudiet etter å ha sett JFK-filmen (film om drapet på den amerikanske presidenten John F. Kennedy red. anm.). Jeg visste ikke helt hva studiet innebar og syntes det virket kjedelig. Men jeg ble ganske fascinert av alt oppstyret rundt rettsaken i filmen og søkte meg derfor inn. Jeg kom ikke inn på første forsøk siden man måtte ha bedre enn laud det året. Men dette styrket og motiverte meg enormt og jeg leste mer og på andre forsøk kom jeg inn.
Engasjert student
Raja nøyde seg ikke med å leve et normalt studentliv. Han sa ja til så mange verv under studietida, at det hadde fått en gjennomsnittlig student til å miste grepet fullstendig. I to år var han talsperson og nestleder i Pakistanske studentsamfunn (PSS).
- Som talsperson for PSS søkte jeg PR. Jeg var ikke redd for publisitet og dessuten hadde jeg sett meg lei av at personer som Aslam Ahsan (Leder for ressurssenter for pakistanske barn red.anm) representerte oss.
Deretter ledet han fadderordningen på Universitetet i Oslo. Abid satt også to år i studentparlamentet og tar litt av kreditten for at det serveres halalmat på Blindern i dag;
Han underviste også i studieteknikk på universitetet. I 1997 ble han talsperson for en av de største muslimske menighetene i landet, World Islamic Mission (WIM). Det er dette vervet Raja er mest kjent for i dag. Hvem glemmer vel duellen på TV2 mellom den drevne politikeren Carl I. Hagen og unge Abid Raja med lovsamlingen sin.
- Etter debatten med Hagen ble jeg nedringt av journalister. Alle ville at jeg skulle delta på debattene deres, sier Raja tydelig stolt. Men alt stresset førte til at jeg fikk høyt blodtrykk.
Hvordan taklet du presset?
- Jeg organiserte dagene mine. Jeg leste fra 8-12 og satte av tid til alt annet etter forelesningene mine. Jeg hadde veldig lange dager.
Angrer du på alle aktivitetene du holdt på med under studietiden?
- Nei, jeg angrer ikke i det hele tatt. Det har modnet meg enormt.
Du har ofte blitt kritisert for å være temmelig kunnskapløs når det gjelder islam? Hvordan stiller du deg til slik kritikk?
- Jeg kan ikke så mye teori om Islam og tar kritikk for det.
”Etter debatten med Hagen ble jeg nedringt av journalister”
Men synes du ikke det er litt sløvt siden du representerte en av de største muslimske menighetene i landet?
- Jo, og jeg måtte ofte henvende meg til imamene når jeg fikk religiøse spørsmål. Men jeg vil presisere at de debattene jeg deltok i, sjelden handlet om islams teori. De handlet ofte om temaer som tvangsekteskap - altså ting som ikke har noen plass i islam. Jeg trenger ikke være islamekspert for å uttale meg om sånt, forklarer Raja.
I 2002 ble Abid Raja uteksaminert fra det juridiske fakultet og fikk umiddelbart tilbud om å sitte i kriminalitetsforebyggende råd som rådgiver for regjeringen og han takket ja.
I dag jobber Raja som advokatfullmektig, men har fått permisjon fra stillingen for å kunne ta mastergrad ved prestisjetunge University of Oxford i England.
Hvordan kom du gjennom nåløyet?
- Jeg fikk innvilget plass etter å ha blitt plukket ut av Norsk Oxfordstipendium som hvert år sender en nordmann som har fullført høyere utdanning til Oxford, sier Raja.
Hvordan vil Abid Raja bli husket?
- Jeg vil bli husket som en som talte minoritetenes sak i Norge, sier Raja bestemt.
“Jeg vil bli husket som en som talte minoritetenes sak”
Til toppen
Salam kan kontaktes på denne e-post-adressen: post@salam.no
|