TEKST: Najeeb ur Rahman Naz
Imam i World Islamic Mission

Allah (Subhanahu wa Ta’ala: lovpriset er Han) har skapt hele universet. Vår klode er en bitte liten prikk i forhold til Guds svære skaperverk. Mennesket ble skapt og sendt til jorda som Guds forvalter.1 Det fikk æren av å være kronen på hele skaperverkets hode. Allah (swt) sier: ”Vi skapte mennesket på beste måte.”2I et annet vers står det følgende: ”Vi har vist Adams barn ære! Vi har latt dem reise over land og hav, og gitt dem gode ting til underhold, og gitt dem store fortrinn fremfor mangt som vi har skapt.”3Videre står det i Koranen at alt som fins i universet, lovpriser Allah (swt): ”De syv himler og jorden og alle som er i dem, priser Ham. Og det finnes intet som ikke lovpriser Ham, men dere forstår ikke deres lovprisning. Sannelig, Han er Overbærende, Tilgivende.”4

Det faktum at absolutt alle skapninger av Allah (swt) lovpriser Ham hele tiden er oppsiktsvekkende for mennesket, som er det beste av Guds skapninger. En logisk og helt naturlig konklusjon av disse premissene er at når mennesket er den beste av alle skapninger, må det naturligvis passe mye mer på gudsdyrkelse og lovprisning av Ham enn alt annet. Og det er nettopp det som også er formålet med dets skapelse. Som det står i Koranen: ”Og Jeg har ikke skapt djinner og mennesker for annet enn at de skal tilbe Meg.”5

Hva er salah?
Det arabiske ordet salah betyr bønn. I den islamske sharia er salah den rituelle bønnen som er en av islams fem søyler. Det er berettet av Ibn Umar (ra: måtte Allah være fornøyd med ham) at Allahs (swt) sendebud Muhammad (saw: fred være med ham) sa; ”Islam er basert på fem (prinsipper):

1. Å bevitne at det er ingen som er verdt å tilbe andre enn Allah (swt), og Muhammad (saw) er Hans sendebud,
2. å forrette bønn,
3. å gi zakah (almisse),
4. å utføre pilegrimsreise (til Mekka),
5. å faste i Ramadan.”6

Salah har en ledende posisjon og en unik plass i hele det islamske tilbedelsessystemet. Det er en av de viktigste måtene å dyrke Gud på. Det er en religiøs plikt for alle åndsfriske og kjønnsmodne muslimske menn og kvinner å be fem ganger i døgnet. ”Si til mine tjenere som tror, at de skal forrette bønnen”, sier Koranen.7 Om man er fattig eller rik, gammel eller ung, frisk eller syk, spiller ingen rolle. Man er ikke fritatt fra å be i det hele tatt så lenge man er bevisst og åndsfrisk. Er man syk og ikke klarer å stå for å be, kan man sitte og be. Klarer man heller ikke det, er det bare å ligge i senga og be.8

Første befaling som Profeten (saw) fikk etter Tawhid (Guds enhet) var nettopp om salah. Den ble obligatorisk for alle muslimer i Me'raj-natten, Profetens (saw) himmelreise. Det står en lang hadith i Sahih Muslim som omtaler profetens himmelreise. Der står det følgende om salah:
”… Allah (swt) påla meg femti bønner i et døgn … (til slutt) sa Allah, Muhammad! Det er fem bønner i døgnet. Men for hver enkel av dem er det en belønning som er ti ganger større. Slik blir belønning for de fem bønnene så mye som belønning for femti bønner i et døgn.”

Bønn er:
- et frø for åndelig dyrkning og moralsk sunnhet
- en garanti mot uanstendighet og ondskap, mot avvik og villfarelse

Det er for øvrig vanskelig å formidle den fulle betydningen av den islamske bønnen i ord, men den kan likevel oppsummeres slik:

• en årvåken påminnelse om Gud, (”og forrett bønnen til Min ihukommelse!”)9
• en kilde av tålmodighet og mot, av håp og tillit.10
• et frø for åndelig dyrkning og moralsk sunnhet
• en opplæring i disiplin og viljestyrke
• en garanti mot uanstendighet og ondskap, mot avvik og villfarelse
• et uttrykk for takknemlighet overfor Gud

Nøkkelen til paradis
Enhver muslim som ber salah fem ganger i døgnet, og passer godt på dens ritualer og forutsetninger, blir tilgitt alle små ugjerninger og synder. Abu Huraira (ra) forteller at Profeten (saw) sa: ”Hvis noen av dere hadde en elv foran huset og badet i den fem ganger daglig, hadde det vært igjen noe skitt på kroppen?” Profetens følgesvenner svarte, ”Det blir ingen ting igjen av skitt på kroppen hans.” Profeten (saw) la til: ”Det samme gjelder de fem bønnene. Allah (swt) utsletter synder av en person på grunn av dem.”11Abu Zarr (ra) forteller at Allahs (swt) Sendebud (saw) gikk ut en dag om vinteren da blader av trær holdt på å falle ned. Han tok en gren av et tre og (Abu Zarr sier) bladene begynte å falle ned. Profeten (saw) sa til Abu Zarr: ”Når man ber for å behage Allah (swt) så faller bort hans synder fra ham på samme måte som bladene faller fra trær”.12I en annen hadith berettet av Jabir ibn Abdullah (ra) sier Profeten (saw): ”Nøkkelen til paradis er salah, og nøkkelen til salah er renselse (taharah).”13

Hensikten med bønn
Det er faktisk så mange fordeler ved salah at det ikke er mulig å få greie på dem alle. Dens velsignelse overgår rett og slett vår fatteevne. En av de viktigste hensiktene med bønnen er at den hjelper oss å bli kvitt all ondskap og umoralske handlinger. Allah (swt) sier: ”Og utfør bønnen! Bønnen holder skjendighet og ondskap borte.”14Så, bønnens naturlige konsekvens er at man blir renset fra all type negative og uønskede aktiviteter. Og hvis det er slik at man ber men likevel ikke er forsiktig med sine handlinger, er det noe som er bekymringsfullt for vedkommende. Profeten (saw) ble en gang spurt om hva dette verset betød, så svarte han: ”Hvis bønnen ikke stopper noen fra skjendighet og ondskap, så er det det samme som om han ikke har bedt”.15For at bønnene våre ikke skal gå tapt, må vi prøve å utføre dem på en slik måte som det er anbefalt både i Koranen og Sunnah (profetens sedvane). Koranen sier ”aqimis salah”, og ”iqamatush shai” betyr ”tawfiyato haqqehi”, å oppfylle absolutt alle krav og plikter. Det vil si å fullføre bønnen med alle dens forutsetninger og vilkår. Bønnens eksterne vilkår er at den må fullføres i overensstemmelse med Profetens (saw) Sunnah. Og dens interne omstendighet er at man viser sin ydmykhet og hengivelse når man ber. I følge en velkjent hadith må man prøve å konsentrere seg om bønnen sin på en slik måte at man ser for seg Gud i sin bønn. Og hvis ikke det blir mulig, må man i det minste tro at Gud ser oss.

Men dette betyr selvsagt ikke det at man bare kan gi opp å be fordi man ikke klarer å bli et bedre menneske ved å be. Man skal alltid gjøre sin del, og be uansett, og forlate resten til Gud. Han kan veilede oss på den rette veien når som helst. Det står i en hadith at Profeten (saw) var fortalt om en ung muslim som ba og likevel begikk ondskap og stjal. Profeten Muhammad (saw) sa: ”Bønnen kommer sikkert en dag til å holde ham unna alt det onde.” Etter noen dager var han et helt forandret menneske. Da Profeten (saw) hørte det, sa han: ”Sa jeg ikke det til dere?”16



”Nøkkelen til paradis er salah, og nøkkelen til salah
er renselse (taharah).” Hadith (Musnad Ahmad)

Men Profeten (saw) har også brukt sterke ord mot de som ikke konsentrerer seg godt nok om salah, og dermed ikke er i stand til å gjøre sin bønn fruktbar. Han (saw) sier: ”Hvis bønnen ikke holder en unna ubeskjedenhet og misgjerninger, tar den ham vekk fra Allah (swt), og den forårsaker sinne av Allah (swt) fremfor Hans glede.”Også i Koranen står det noe enda mer betenkelig for denne type muslimer. ”Vé dem som holder bønn, men som ikke samler seg om den.”17Så det er veldig viktig at man ber med en oppriktig intensjon og passer godt på bønnens forutsetninger.

Bønnen før islam
Det er flere andre profeter som i tidligere tider har oppfordret sine tilhengere til å be. Da profeten Ibrahim (as: fred være med ham) forlot sønnen sin Ismail (as) for at han skulle bosette seg i Mekka, sa han: ”Herre, jeg har bosatt noe av mitt avkom i en dal hvor intet gror, ved Ditt hellige hus. Herre, måtte de forrette bønnen.”18

Ibrahim (as) ber til Allah (swt) med følgende ord: ”Herre, la meg og mine etterkommere forrette bønnen. Herre, ta imot vår bønn.”19Koranen bevitner om Ismail (as) at: ”Han pleide å påby sin familie bønn.”20Om profetene Lut, Ishaq og Ya'qoob (fred være med dem alle) står det slik: ”Og Vi innga dem å gjøre gode gjerninger og å forrette bønnen.”21Om Zakariyya (as) står det følgende: ”Og englene ropte til ham, mens han stod og ba i helligdommen.”22 Profeten 'Isa (Jesus, as) sier: ”Han (Allah) har velsignet meg hvor jeg enn ferdes, og Han har pålagt meg bønn og godgjørenhet så lenge jeg lever.”23 Dette var noen eksempler på at bønnen alltid har hatt en viktig plass i islam.
-------------------

1. Koranen, 2:30
2. Ibid, 95:4
3. Ibid, 17:70
4. Ibid, 17:44, 24:41, 59:24 osv
5. Ibid, 51:56v 6. Al-Mishkat
7. Koranen, 14:31
8. Sahih Al-Bukhari, kitab taqsir al-salah
9. Koranen, 20:14
10. Hammudah Abdulati, Introduksjon til islam, 1990, s. 73
11. Sahih al-Bukhari, mawaqeet al-salah
12. Musnad Ahmad
13. Musnad Ahmad
14. Koranen, 29:45
15. Tafsir Ibn Kaseer
16. Pir Muhammad Karam Shah, Zia-ul-Quran, bind 3, s. 537
17. Koranen, 107:4-5
18. Ibid, 14:37
19. Ibid, 14:40
20. Ibid, 19:55
21. Ibid, 21.73
22. Ibid, 3:39
23. Ibid, 19:31

TEKST: Mahmood Ahmad
Informatikkstudent ved Universitetet i Oslo

Mennesker har alltid drømt å opprette et rettferdig samfunn som bygger på moralske verdier. Men de som har forsøkt å få det til uten religionen har mislyktes gang på gang. Vi har sett og lest om mange ideologier som fungerte en stund uten å lykkes, og så ble det slutt på dem. Det er ikke enkelt men Islam gir løsningen på det. Og gode muslimer i ethvert samfunn kan bidra med å skape et rettferdig samfunn som er basert på moralske verdier.

I dagens samfunn ser vi at folk er blitt så selvopptatte at de ikke bryr seg om hverandre. Hver person tenker bare på seg selv, sin jobb, sin karriere, sin status osv. Foreldre har ikke tid til sine barn, og når barn er voksne så har de ikke tid til sine gamle foreldre heller. Det finnes folk som ikke vil ha barn fordi de har dårlig tid, barn kan påvirke deres karriere eller de rett og slett ikke gidder å passe på dem. Konsekvensen av det blir et ensomt liv etter hvert, som er et av de største problemene i dagens samfunn. Eldre havner i gamlehjem hvor de får omsorg hvis de er heldige, og lever resten av sitt liv uten å se sine barn eller slektninger. Barn kan havne i et dårlig miljø fordi foreldrene ikke har tid til å passe på dem. Det finnes mange regler og lover for å hindre kriminalitet og ugjerninger, men det fortsetter uansett. Det hjelper lite å straffe folk for deres forbrytelser når de ikke kjenner deres plikter overfor medmennesker.

Problem
Hva er problemet egentlig? Problemet er at den som begår kriminaliteten bryr seg lite om medmennesker og deres rettigheter. Og vedkommende tror at han/hun kommer til å slippe unna. Dette har vedkommende rett i fordi noen blir tatt for deres ugjerninger og noen ikke. Lover og regler sier at man ikke skal drepe mennesker, voldta folk, mishandle barn, rane, fyllekjøre, diskriminere andre, torturere krigsfanger osv. Men folk gjør det fordi de bryter loven alene eller sammen med en gruppe, og de tror at det er ingen annen som ser dem, som kan være vitne på det de gjør. Eller kan det hende at de har behov for noe som de ikke kan skaffe på lovlig måte.

Løsning
Hvordan løser islam dette problemet? Den Hellige Koranen fra Allah (Gud) lærer folk om deres rettigheter og plikter overfor medmennesker. Det vil si at en muslim lever ikke bare for seg selv men også for andre mennesker i samfunnet. Allah (swt) sier til mennesker hvordan de skal behandle foreldrene og særlig understreker at deres mor bærer oss en viss periode med møye, slik at det minner oss hele tiden om mors nåde som skal hjelpe en i å være god mot henne.

”en muslim lever ikke bare for seg selv men
også for andre mennesker i samfunnet”

I Koranen sies det slik, ”Vi (Allah) har gitt mennesket anvisninger vedrørende hans foreldre, - hans mor har båret ham med møye efter møye, og to år tar hans avvenning: `Vis takknemlighet mot Meg og mot dine foreldre. Hos Meg er reisen slutt.” Koranen (Luqman, 31:14). Det verset er nok til å fortelle oss hvor høy status foreldre har i islam. Foreldre og Allah (swt) blir nevnt i samme setning for samme behandling, ”Vis takknemlighet mot Meg og mot dine foreldre.” Koranen forteller oss også hvordan et samfunn skal være, moralsk sett. Allah (swt) sier ”Dere som tror, ingen må spotte andre, kanskje er de bedre enn dem, og ingen kvinner andre kvinner, kanskje er de bedre enn dem. Tal ikke ondt om hverandre, og belast ikke hverandre med klengenavn. Et slikt ondt navn er «synder», etter at troen er antatt. De som ikke snur om, de handler sannelig ondt. Dere som tror, unngå å gjøre for mange formodninger. Noen formodninger er synd. Spioner ikke, og baktal ikke hverandre. Ville vel noen like å spise kjøttet av sin døde bror som en åtselsfugl? Dere ville avsky det! Så frykt Gud! Gud viser miskunn, er nåderik. Dere mennesker, Vi har skapt dere som mann og kvinne og gjort dere til folk og stammer, slik at dere må kjenne hverandre. Den mest ansette av dere i Guds øyne er den mest gudfryktige. Gud vet, er vel underrettet.” Koranen (Al-hujuraat 49:11-13).

"Gjerningsmenn kan lure folk i denne verden
og blir erklært uskyldig, men Allah (swt)
kan ikke bli lurt av dem."

Muslimer tror på den ene Gud, Allah (swt), som er Allvitende, det vil si at Han vet alt som skjer, hvor som helst, når som helst. Han vet det som har skjedd og det som kommer til å skje i fremtiden. Muslimer tror på livet etter døden hvor man skal få belønning eller straff for det man gjør i dette livet. Allah (swt) er rettferdig og Han skal belønne de som lever et rettskaffent liv og straffe dem som har plaget mennesker og begått kriminalitet. Denne typen rettferdighet finnes ikke og kan ikke finnes i denne verden fordi det er mange som ikke blir tatt for deres ugjerninger, og de som lever uten å plage andre får ikke noen belønning fra samfunnet.

Plikt
En muslim som virkelig tror på Allah (swt) skal ikke drepe eller voldta mennesker, rane folk og banker, torturere fanger, stjele andres rettigheter og drikke alkohol, som for øvrig er grunnen til mange andre problemer i vårt samfunn. Hvis folk bare slutter å drikke alkohol, vil det være færre ulykker på veiene, flere ledige plasser i sykehus, færre voldtekter, plaging og mishandling av mennesker. Og de ressursene samfunnet bruker på å løse og behandle disse problemene kan brukes til noe annet godt i samfunnet. Hvorfor skal en muslim ikke gjøre de ugjerningene som er nevnt ovenfor? For det første blir muslimer advart om dem i deres hellige bok Koranen og for det andre vet de at Allah (swt) vet alt og at Han kommer til å straffe hvis de gjør noe galt, og at de som lever et rettskaffent liv skal få belønning for det. Gjerningsmenn kan lure folk i denne verden og bli erklært uskyldig, men Allah (swt) kan ikke bli lurt av dem.

Spørsmålet som da dukker opp, er hvorfor det finnes flertallige problemer også i den muslimske verden? Jo, fordi de fleste er født muslimer og har ikke den virkelige troen på Allah (swt) som de skulle hatt. Hvis vi vil ha et godt samfunn, må vi jobbe for å lære/oppdra folk med den riktige og virkelige gudfryktigheten ovenfor Allah (swt) og dommedag, og lære dem å praktisere islam. Og de som praktiserer allerede, la dem få praktisere i fred. Jo bedre muslimer vi har i samfunnet, desto bedre samfunn skal vi få, inshaAllah.

TEKST: Ayesha Iqbal 
Statsvitenskapsstudent ved Universitetet i Oslo 

I det siste året har det vært en stor debatt i media om hvorvidt bruk av hijab er en hindring i arbeidslivet. Det skjedde etter at Ambreen Pervez ble sagt opp fra A-møbler på grunn av at hun begynte å bære hijab. Muslimenes rett til å bruke hijab har fått full støtte fra kommunalminister Erna Solberg, som understreker at tvang til å ta hijab av kan hindre kvinner fra å delta i arbeidslivet siden hijab er en grunnleggende del av muslimske kvinners religiøse identitet og integritet (Dagsavisen: 2004.01.21). Videre har Solberg henvist til arbeidsmiljøloven som viser at religiøse klesplagg bare kan avvises av hensyn til hygiene eller sikkerhet (Aft enposten: 2004.02.02). Som konklusjon på denne debatten er det tillatt å jobbe med hijab i Norge, men slik jeg og andre jenter i min sosiale sirkel oppfatter det, blir kvinnene fortsatt diskriminert i arbeidsmarkedet. Denne diskrimineringen skjer ofte indirekte som vil si at hijab ikke blir oppgitt som en grunn til avvisningen etter et jobbintervju.

Rett etter den store debatten jeg minnet om hvorvidt bruk av hijab er en hindring i arbeidslivet, i begynnelsen av artikkelen, fikk jeg erfaring med at det fremdeles skjer direkte avvisning, ved at hijab stilles på lik linje med caps. Argumentet der er at det ikke kunne gjøres forskjell mellom kvinner og menn med hensyn til hijab og caps når det gjelder kleskoden. Derfor registrerer jeg at det fortsatt ikke er så lett å få jobb for kvinner med hijab og at noen arbeidsgivere enda ikke er klare over hvilken religiøs betydning hijab har for en muslimsk kvinne, selv om dette har blitt mye diskutert i media.

Betydning for religionspraksis kan variere fra arbeidsgiver til arbeidsgiver, men jeg vil skrive om hvilke konsekvenser diskrimineringen kan ha for en landsøkonomi når en bestemt gruppe blir diskriminert i arbeidsmarkedet. I denne artikkelen setter jeg fokus på kvinner med hijab som en gruppe som blir diskriminert. Grupper uten arbeid utgjør en viktig ressurs som ikke blir benyttet. Kvinner blir sittende hjemme med ledighetstrygd og sosialhjelp som alternative inntektskilder som kun øker landets utgifter. En annen form for diskriminering kan være at høyt utdannede kvinner ikke får den jobben de virkelig fortjener etter en lang utdanning. En jobb med lavere status som de ikke er interessert i, fører til at jobblysten forsvinner. Dette kan igjen føre til at kvinnene blir arbeidsledige som en konsekvens av diskrimineringen.

Antall muslimske kvinner av arbeidsførsalder i Norge er cirka på 34000 (SSB Folkemengd, etter alder, kjønn og innvandrarbefolkninga sin landbakgrunn. 1. januar 2004), samt cirka 4-500 norske konvertitter (Jacobsen 2003:13). Religiøs aktivitet varierer veldig blant disse muslimske kvinnene, men ut fra det jeg ser omkring meg, regner jeg med at kvinner med hijab utgjør et såpass stort antall av kvinner at en diskriminering kan være problematisk for landets økonomi. I tillegg til økonomien, er det også snakk om retten til de ca 34000 kvinnene i tilfelle de vil bruke hijab i et tidspunkt selv om de ikke gjør det i nåtiden.

”Det er fortsatt ikke så lett å få jobb for kvinner med hijab”

I fremtiden øker antall alderspensjonister og dermed vil statens utgifter øke veldig sterkt etter en perspektivmelding fra regjeringen, se fig 4.15. I nåtid utgjør alderspensjonister cirka 22 % av totalbefolkningen i aldersgruppen 20-66 , men etter statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger og en videreføring av dagens regelverk i folketrygden, kan antall alderspensjonister anslås å bli mer enn fordoblet, og andelen vil da utgjøre cirka 43 % av totalbefolkningen i aldersgruppen 20-66 år fram mot 2060 (Stortingsmelding nr. 8 (2004-2005), kap 4). Hensikten med å vise det er å klargjøre behov for arbeidskraft i Norge i de kommende årene. Tar ikke diskrimineringen av denne bestemte gruppen, altså kvinner med hijab, slutt, er alternativet å finne arbeidskraft fra utlandet, selv om det finnes ressurser i landet som kan benyttes.

”Tar ikke diskrimineringen av denne bestemte gruppen,
altså kvinner med hijab, slutt, er alternativet å finne
arbeidskraft fra utlandet, selv om det finnes
ressurser i landet som kan benyttes.”

Det er verdt å nevne at en ny diskrimineringslov [http://www.udi.no/templates/Page.aspx?id=6001], som vil sikre et helhetlig vern mot diskriminering på grunn av etnisitet og religion på alle samfunnsområder, er vedtatt i mai i år. Prinsippet om delt bevisbyrde er nedfelt i loven, noe som gjør den både spesiell og annerledes enn de andre lovene. Dette innebærer at arbeidsgiver må også bevise, i tilfelle en arbeidssøker føler seg diskriminert, at han/hun ikke har diskriminert arbeidssøkeren. For eksempel må arbeidsgiveren begrunne hvorfor den valgte til jobben er bedre skikket til jobben enn de som har fått avslag. Jeg tror at det er veldig vanskelig å vurdere fremtidige virkninger av denne loven.

Spørsmålet er altså om hvor mange av arbeidsgivere ønsker en slik lov velkommen? Gir loven trygghet til en som ikke har selvtillit til å si at hun er diskriminert? Og hvordan kan en arbeidsgiver tilby et godt arbeidsmiljø til en som han/hun gjerne ville avvise før diskrimineringsloven? Men hvis loven virker på en positiv måte, er den til stor hjelp til å forminske diskriminering og deretter til å redusere det samfunnsøkonomiske tapet.

Figur 4.15 Antall alderspensjonister (1000 personer) og utgifter til alderspensjoner i prosent av BNP for Fastlands-Norge http://odin.dep.no/fin/norsk/dok/regpubl/stmeld/006001-040030/ inn-bn.html

TEKST: Habibah Shaikh
Mastergradsstudiet i flerkulturell og
internasjonal utdanning ved Høyskolen i Oslo 

Familien som institusjon har en sentral plass i Islam. Familien regnes som et av byggesteinene i et samfunn. Familien betyr trygghet, glede, ro, omsorg og kjærlighet. Islam oppfordrer ikke slik som mange andre religioner, å leve et liv i sølibat. Tvert i mot blir det sett på som en dyd å gifte seg. Profeten saw har til og med forbudt å leve i sølibat. “Sa’id b. al Musayyib heard Sa’d b. Abi Waqqas (Allah be pleased with him) saying that Uthman b. Maz’un decided to live in celibacy, but Allah’s Messenger (may peace be upon him) forbade him to do so, and if he had permitted him, we would have got ourselves castrated.” Hadith (Sahih Bukhari)

For å understreke betydningen av ekteskapet forteller Anas ra i en hadith at Profeten saw sa at når en mann har giftet seg har han oppfylt halve religionen. “Anas bin Malik reported that the Prophet (pbuh) said, ”When a man marries, he indeed perfects half of his religion.” Hadith (Sahih Bukhari) Et ekteskap har to aspekter ved seg, ibadah og muamalah. Ibadah betyr tilbedelse av Allah (swt), dette betyr at ekteskap regnes som en religiøs plikt. Muamalah betyr relasjoner mellom mennesker. Noe som tilsier at man gjennom et ekteskap også kan oppfylle andre behov som kjærlighet og forståelse og naturlige drifter som seksuelt samvær.

Når et ekteskap bør inngås
Det er ikke noen konkret alder for når et ekteskap bør inngås, men det er enighet om at det bør skje etter at pubertetsalderen er nådd. Det sies også i hadith at når en har muligheten, så bør man gifte seg, og når en har funnet et passende gifte så bør ikke giftermålet forsinkes ytterligere. ”O you young men! Whoever is able to marry should marry, for that will help him to lower his gaze and guard his modesty.” Hadith (Sahih Bukhari) Men det er obligatorisk for mannen å ha økonomi nok til å betale meddgift/brudepenger (mahr) til bruden. Og han må dessuten kunne forsørge sin kone og eventuelle barn. “...Gi kvinnene til egen disposisjon den brudegave de har krav på...” Koranen (Annisaa, 4:4) “...but he who cannot afford It should observe fast for it is a means of controlling the sexual desire.” Hadith (Sahih Bukhari)

Det må også nevnes at det er anbefalt å ikke gifte seg før man er gammel nok ifølge lovene til landet man bor i.

Tvang og arrangert
Tvang har ingen plass i islam, dette gjelder selvfølgelig også innen ekteskap. Flere steder i både hadith og Koranen er det poengtert at begge partene skal gi sitt samtykke, før ekteskapet kan være av gyldig art.

“Abu Huraira (Allah be pleased with him) reported Allah’s Messenger (may peace be upon him) as having said: A woman without a husband (or divorced or a widow) must not be married until she is consulted, and a virgin must not be married until her permission is sought.They asked the Prophet of Allah (may peace be upon him): How her (virgin’s) consent can be solicited ? He (the Holy Prophet) said: That she keeps silence.”Hadith (Sahih Bukhari)

”Tvang har ingen plass i islam, dette gjelder
selvfølgelig også innen ekteskap”

Muslimske kvinner kan gifte seg med muslimske menn, uansett etnisitet, hudfarge og alder. “...Gift ikke bort deres kvinner til hedninger før de har antatt troen. En troende slave er bedre enn en avgudsdyrkende mann, selv om han tiltaler dere...”Koranen (Al-Baqarah, 2:221). Muslimske menn oppfordres også til å gifte seg med ærbare, muslimske kvinner.

Videre i Koranen står det derimot at muslimske menn ikke kan gifte seg med Al-Mushrikat, dvs polyteister. “Gift dere ikke med hedningekvinner før de har antatt troen. En troende slavepike er bedre enn en avgudsdyrkende kvinne, selv om hun tiltaler dere....” Koranen (Al-Baqarah, 2:221)

Hvordan gifte seg i følge Islam?
Blant dagens muslimer er det veldig vanlig med arrangert ekteskap. Dette innebærer at en tredjepart foreslår en passende ektefelle for den vordende brud eller brudgom. Tredjeparten pleier i de fleste tilfellene å være foreldre. I samråd med familien tas det deretter en avgjørelse, men det endelige valget er allikevel kvinnens/mannens.

Ifølge Sharia er et ekteskap gyldig når nikah (vielsen) er utført. En nikah skal utføres meget simpelt i følge islams anbefalinger. Nikah bør utføres i offentlighet og dagen skal kunngjøres, nikah er ikke noe som skal utføres i all hemmelighet. Den beste tiden for å utføre nikah på ifølge Profetens sunnah, er en fredag, etter fredags- eller Asr-bønnen i moskeen. The Messenger of Allah (upon him be peace) said, ”Announce this marriage, and perform it in the masjid…Hadith (Tirmidhi).

Nikah bør helst utføres av en rettskaffen voksen person, og to vitner skal være tilstede ved nikah. The Messenger of Allah (upon him be peace) said, ”There is no marriage without a wali and two upright witnesses…Hadith (Ibn Hibban).

Medgiften/brudepengene (mahr) bør bestemmes i forkant av nikah. En wali blir oppnevnt fra brudens side til å representere henne, wali er en slags formynder til bruden (far, bror, onkel o.l.). The Messenger of Allah (upon him be peace) said, ”A women should not marry herself off [i.e. without a wali]Hadith (Ibn maja). Bruden gir så sitt samtykke til sin wali, med tilstedeværelse av to vitner, som ikke er i nær slekt med bruden. Dette er viktig for å forsikre seg mot tvang og lignende.

”Det er viktig at man velger sin framtidige ektefelle med stor omhu”

Det er sunnah å holde en khutba (preken) angående nikah i moskeen. Denne khutba-en forteller om taqwa (Gudsfrykt), hadith om nikah og en formaning til paret og tilhørende om å be om taqwa. (Abu Dawud, Tirmidhi, Nasai, Ahmad). Etter khutba spør den som utfører nikah, brudens wali om hennes svar, for deretter å ta imot et svar fra brudgommen i nærvær av to vitner. Til slutt utføres det dua.

Dagen etter er det en høyt ansett sunnah å utføre walimah, denne blir sponset av brudgommens familie og kan være alt fra stort til meget lite. The Messenger of Allah (upon him be peace) provided walima after many of his marriages by feeding the people a goat. Anas (may Allah be pleased with him) relates that the Messenger of Allah (upon him be peace) provided a walima on the occasion of the consummation of his marriage with Zaynab bint Jahsh. He provided meat and bread to the fill off his guests.Hadith (Al Bukhari).

Et ekteskap er meningen å vare livet ut. Det er derfor viktig at man velger sin framtidige ektefelle med stor omhu. Det er på ingen måte et enkelt valg, og det er derfor viktig å ikke forhaste seg inn i noe før man er sikker. Det er mange aspekter som spiller inn, og kjærlighet er en vesentlig del, men ikke helt avgjørende. Det finnes selvfølgelig ingen fasitsvar på hva man skal se etter. Men man må tenke på at man skal sameksistere med denne personen i både gode og mindre gode dager. Husk derfor å tenke grundig gjennom, før du tar en endelig avgjørelse!

TEKST: Farah Khan
Dataingeniør

Det har igjen blitt stille rundt Kashmir-konflikten. En konflikt som har forgiftet forholdet mellom India og Pakistan i snart 60 år. Av alle konflikter i fremtiden er den mellom India og Pakistan om Kashmir en av de farligste. Likevel vender verden blikket unna, og konflikten om Kashmir som rammer så mange uskyldige mennesker, er fortsatt uløst.

Da India fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i 1947 ble det asiatiske subkontinentet delt i det hindudominerte India og den nye staten Pakistan. Delingen resulterte i at muslimer søkte til Pakistan mens hinduer og sikher dro til India.

Delingen skulle foregå etter følgende prinsipp; områder med flest muslimer skulle tilfalle Pakistan og ikke-muslimske områder skulle komme under India. Videre skulle befolkningens ønsker tas i betraktning før en endelig avgjørelse ble tatt. Hovedsakelig gikk delingen riktig for seg, men i Kashmir var situasjonen litt annerledes. Dette var en selvstendig stat som ble styrt av en prins. Prinsen var en hindu innsatt av britene. Han bestemte seg for å verken slutte seg til Pakistan eller India, noe som helt klart var i strid med delingsprinsippet, og flertallet av befolkningens ønske om å bli en del av Pakistan. Majoriteten av befolkningen var muslimer (90 prosent).

Opprør
Som et følge av denne meget urettferdige avgjørelsen reagerte majoriteten i Kashmir sterkt. Det ble store protester og situasjonen i Kashmir ble ukontrollerbar. Flere steder i Sør-Kashmir ble opprørene så store at folket erklærte seg selv for å være Azad (”fri”) Kashmir. I frykt for at opprørerne skulle lykkes med å ta kontroll over flere områder i Kashmir, overførte prinsen styringsretten til India i bytte mot militær støtte mot opprørere.

Folket i Kashmir svarte med masseprotester på avgjørelsen til prinsen om å slutte seg til India. Forholdene utviklet seg til å bli så ille at det ble en væpnet konflikt mellom India og Pakistan. India brakte i 1948 konflikten inn for sikkerhetsrådet som bestemte at det skulle holdes en folkeavstemning der innbyggerne skulle få bestemme hvilken stat de ville tilhøre. Til å begynne med var både India og Pakistan enige i dette, men senere trakk India seg fra løftet og dermed ble dette aldri en realitet. I stedet ble Kashmirregionen delt i to og situasjonen ble slik vi kjenner den i dag, hvor Pakistan har kontroll over 1/3 av Kashmir, mens India har kontroll over resten.

”Deres forsøk på å bevare kontrollen over Kashmir
har resultert i handlinger som overgår alle grenser
for brutalitet og vold mot befolkningen”

FN
Denne delingen var folket i Kashmir uenige i og har siden den gang kjempet for selv å kunne bestemme sin skjebne. I utgangspunktet gav FN dem retten til dette allerede i 1948 da resolusjonen som krever at Kashmirs status må avgjøres gjennom en folkeavstemning ble vedtatt. Pakistan har siden den gang insistert på at FN må påse at denne blir en realitet, mens India på sin side nekter å gjøre de nødvendige tiltakene for å avholde dette. Deres forsøk på å bevare kontrollen over Kashmir har resultert i handlinger som overgår alle grenser for brutalitet og vold mot befolkningen. Tusenvis av sivile har blitt drept av indiske okkupasjonskrefter.

Menneskerettigheter blir krenket daglig
For tiden er det tilnærmet 600 000 militære bestående av hær, grensevakter og politi i den indisk-okkuperte Kashmir. Det er vanlig for befolkningen at det daglig skjer ødeleggelser av deres arbeidsplasser og boligområder, samtidig som de ser sine nærmeste bli undertrykt, torturert og drept av indiske soldater. Menneskerettighetsorganisasjoner, som Amnesty International, er bekymret over de grove bruddene på menneskerettighetene i den indiskkontrollerte delen av Kashmir. De har også uttrykt sin bekymring for voldtekt av kvinner for å undertrykke befolkningen og likedan de vilkårlige henrettelsene. Det er her også viktig å understreke at journalister, menneskerettighets organisasjoner og diplomater stenges ute.

”Det er vanlig for befolkningen at det daglig skjer
ødeleggelser av deres arbeidsplasser og boligområder,
samtidig som de ser sine nærmeste bli undertrykt, torturert
og drept av indiske soldater”

Det undertrykte muslimske folket i Kashmir som kjemper imot Indisk tortur og for sin frihet, har ikke mange andre muligheter enn å prøve å komme fri fra all vold og terrorisme som blir bedrevet mot dem, ved å flykte. Til Muzaffarabad, delen av Kashmir som er under pakistansk kontroll eller til Pakistan generelt, strømmer det til flyktninger fra det indisk-okkuperte Kashmir.

Faktumet er at tragedien i Kashmir ikke handler om annet enn den indiske okkupasjonen av området, og kan ikke rettferdiggjøres på noen som helst måte. Majoriteten av Kashmirs befolkning er muslimer, derav Pakistans krav på området, siden Pakistan ble opprettet som en stat for muslimene i India. Men hvorfor ignorerer verden dette? Hvor er verdenslederne? India får gjøre akkurat det de vil i Kashmir, uten at noen reagerer. At de har okkupert Kashmir er én forbrytelse, men at de motsetter seg FN-resolusjonen bør i det minste få verden til å åpne øynene.

De umenneskelige handlingene mot sivile i Kashmir er uakseptable og må opphøre snarest. Brudd på menneskerettigheter må også stanses. Det er viktig at det internasjonale fellesskap involverer seg i saken, og legger press på India slik at det blir en slutt på indisk tortur og at FN-resolusjonen blir gjennomført. Kashmir er for folket i Kashmir, og det er nå på tide at de selv får avgjøre om de vil være en del av India, Pakistan eller om de rett og slett vil være uavhengige.

TEKST: Halima K. Khawaja
Tannlegestudent ved Universitetet i Oslo 

Vi har alle sammen hørt om stridighetene som fulgte ved delingen mellom India og Pakistan, og all volden dette medførte. Utallige ganger har vi vært vitne til endeløse diskusjoner om det vakre Kashmir som ingen vil gi slipp på, og oftere enn vi ønsker leser vi om uskyldige mennesker drept under attentater i dette området. Mange av oss har selv aldri følt noe av dette på kroppen, men mennesker med pakistansk eller indisk bakgrunn har alle sammen besteforeldre som mer eller mindre har blitt påvirket av denne avgjørelsen. Det kan være interessant å få høre historien fra deres synsvinkel.

Salam befinner seg i Rawalpindi, en by like i nærheten av hovedstaden Islamabad i Pakistan, og her møter vi 72 år gamle Zubeida Jan. Aircondition-anlegget går for fullt, og hun sitter en anelse forundret i denne uvante situasjonen.

Men hvorfor i all verden vil dere intervjue meg da?
Vi forklarer at det bare er hun som kan fortelle om tiden da det ikke var noe skille mellom indere og pakistanere, bare hun som kan fortelle om flukten fra India. Vi vil høre om tiden før 1947, før delingen mellom India og Pakistan ble en realitet.

- Familien vår er opprinnelig fra et område kalt Srinagar i Jammu og Kashmir, altså den delen som i dag er underlagt India. Men siden min far drev med kjøp og salg av håndlagde tepper, hadde vi flyttet til den indiske byen Shimla. Han døde da jeg var veldig liten, men vi fortsatte å bo her også etter hans død. Norge minner meg veldig om denne byen. Det samme grønne landskapet, og det samme kjølige været.

Så gode, gamle minner er grunnen til at hun liker seg så godt i Norge, kan man resonnere seg frem til.

- Tiden i Shimla var en minnerik tid. Vi var ett folk, uavhengig av om man var sikh, hindu eller muslim. Alle gikk på samme skole, og vi ante fred og ingen fare. Den eneste gangen vi skiltes, var i religionstimene.

”Vi var ett folk, uavhengig av om man var sikh, hindu eller muslim.”

Vi ser at gamle minner lokker frem tårer i øyekroken hennes. Ut ifra det hun har fortalt, skulle det ikke være noen grunn til splittelse. Noen skygger må det ha vært som lurte i bakgrunnen.

Hvis alt var så bra, hvor dukket da problemene opp fra?
- Omtrent i mars måned begynte vi å få høre om konflikter mellom muslimer og ikke-muslimer i den indiske byen Amritsar, og da det gikk så langt som til voldtekter og drap, forstod vi at idyllen var brutt, og at Shimla snart ikke ville være trygt lenger. Gode venner begynte å se på hverandre som bitre fiender, og vi følte oss truet. Det var på tide å flykte”, sier hun og trekker et langt sukk.

Det fortelles om grusomme historier om tog som kjørte inn på stasjonen, fulle av lik, der verken kvinner eller barn hadde blitt spart.

Var det slik at dere flyktet med en gang dere forstod at det var fare på ferde? Og hvordan gjorde dere det?

- Etter at vi forstod hvilken fare vi befant oss i, reiste vi med en gang. Meldingen om at vi skulle reise kom så fort at vi ikke fikk tid til å pakke, eller gitt hverandre noen beskjeder. Vi hadde bare det vi stod og gikk i, og måtte håpe på at resten av familien, som ikke hadde vært hjemme, også hadde fått meldingen, og kommet seg av gårde. Jeg reiste sammen med min søster og nevø. Og siden nevøen min var i militæret, fikk vi reise med et militærtog. Dette toget stoppet ikke mellom Amritsar og Lahore, dermed var det trygt. Flukten skjedde en av de aller første dagene i august 1947, vi forlot India, og siden har jeg aldri vært der.

Hun lukker seg et øyeblikk inne i sine egne minner, lett kan det ikke ha vært å måtte forlate alt man har kjent og kjært.

- De aller første dagene etter ankomsten bodde vi hos noen slektninger i Lahore, men siden min nevø ble flyttet over til en post i Rawalpindi, reiste vi senere hit. I dette området var det mange forlatte hus etter hinduer som hadde forlatt landet til fordel for India. Slike hus ble raskt overtatt av muhajereen, flyktninger. Fordi vi ikke hadde reist direkte til Rawalpindi, hadde vi ikke store valgmuligheter, og vi flyttet inn i det første og beste huset vi fant. Det samme må ha skjedd med vårt hus i Shimla, der det lå ferdig møblert og forlatt, klart til å overtas av noen andre. Senere dokumenterte vi med den eiendommen vi hadde hatt i India, og fikk hus med tilsvarende verdi her i Pakistan.

Selv om de selv var trygge, visste de ingenting om resten av familiemedlemmene. Nå var det bare å håpe på at de også hadde fått kommet seg trygt over til Pakistan. Broren hennes tok det hele fem år å få oppsporet, men via annonser i avisene fant de hverandre til slutt.

”da det gikk så langt som til voldtekter og drap,
forstod vi at idyllen var brutt”

Vi får vite at også hennes mann måtte flykte fra India, og lurer på hvordan han klarte å komme seg til Pakistan. - Det var mye vanskeligere for min ektemann å flykte siden han befant seg i Srinagar, og store deler av familien hans forble der. Ikke fikk han vite hva slags skjebne de led heller. Det var først i 1982 at to av hans søstre fikk lov til å besøke Pakistan og bli gjenforent med sin bror. Min mann forble bitter på avgjørelsene i 1947. Han mente at selv om India og Pakistan selv klarte å bli selvstendige, hadde de latt Kashmir i stikken. Han sa alltid at Kashmir var blitt et spørsmål om ære for disse landene, og at det aldri ville bli fritt. Noe han, slik det ser ut i dag, vil ha rett i.

Zubeida Jan forteller at nå som Pakistan var blitt selvstendig og muslimene samlet, var det likevel den første tiden vanskelig å tilpasse seg. De som opprinnelig hadde bodd i området så på flyktningene som inntrengere, og folk fra de samme områdene begynte å flokke seg sammen.

- Tidligere hadde det eksistert et samhold på tvers av religioner. Nå var vi splittet og måtte tilpasse oss et mangfold av mennesker fra alle mulige områder som Delhi, Amritsar, Bombay, Kashmir osv. Men til tross for at det tok tid, var det til slutt den felles religionen som førte oss sammen. Noe som nettopp har vært tanken bak dannelsen av Pakistan. I dag ber jeg bare for at vår familie i Kashmir, og resten av befolkningen der, også en vakker dag skal få oppleve friheten.

Da er det kanskje bare å håpe på at hennes, og alle andres sterke ønske om en avgjørelse, kan gå i oppfyllelse.

TEKST: Mubashar Amin
Legestudent ved Universitetet i Oslo

Før-ekteskapelige forhold generelt er et vidt tema og det er nok mye som kan sies om det, men i denne lille artikkelen skal vi prøve å fokusere på noen utvalgte punkter.

Når man er interessert i å gifte seg med en person, vil det beste være å formelt oppsøke vedkommendes wali gjennom egen wali, eldre eller respekterte personer i samfunnet, eller en selv. Hvis man ikke kjenner vedkommendes foreldre, kan man via en tredje person skaffe deres kontaktinformasjon. Det er tillatt å vinne en kvinnes hånd, ved å gi henne en gave via hennes wali.

«Wali» betyr direkte oversatt «venn». Brukt i fiqh (islamsk rettslære) betyr dette en slektning som er mann. En wali kan sees på som en bruds representant, og skal blant annet passe på at hennes rettigheter blir respektert og opprettholdt. Først og fremst er det kvinnens far som er hennes wali.

I motsetning til hva som praktiseres i enkelte kretser, er det tillatt og faktisk anbefalt av Allahs Sendebud (Allahs fred og velsignelser være med ham) å se en person man vurderer å gifte seg med: Sayyiduna Mughira ibn Shu’bah (Allah be pleased with him) narrates that he proposed to a woman for marriage. The Messenger of Allah (Allah bless him & give him peace) said to him: “Look at her, for it may produce love between you.” (Sunan Tirmidhi, no. 1087, Musnad Ahmad, Sunan Nasa’i & Sunan Ibn Majah) Sayyiduna Jabir (Allah be pleased with him) narrates that the Messenger of Allah (Allah bless him & give him peace) said: “When one of you proposes to a woman for marriage, then if he is able to look at what will induce him to marry her, he should do so.”(Sunan Abu Dawud and Musnad Ahmad)

Det er her viktig å legge merke til at det ikke er tillatt for to fremmede personer (av motsatt kjønn) å være alene, selvom det er anbefalt å se hverandre før ekteskap. Når to personer av motsatt kjønn, befinner seg i et område eller et rom, som ikke er lett tilgjengelig for andre, kan dette kalles khalwa. Hvis de to personene ikke er hverandres nære slektninger (mahram), vil de befinne seg i en tilstand av ikke-tilatt khalwa, og dette regnes som haraam. Å være alene i et rom med en lukket dør, vil også regnes som khalwa. The Messenger of Allah (peace and blessings of Allah be upon him) said: “No man is ever alone with a woman (khulwah) but the Shaytaan is the third one with them.”(Reported by Ahmad and by al-Tirmidhi in his Sunan, 2091; Saheeh al-Jaami’, 2546).

Ved første øyekast kan det virke strengt at en gutt og en jente ikke har lov til å være alene, når de ikke kan bli sett av noen, men når man reflekterer litt nærmere, skjønner man at vi mennesker burde sette vår lit til det Allah og Hans Sendebud (fred og velsignelser være med ham) sier. Det sier seg selv at zinah (utenomekteskapelig seksuelt samvær) starter med små «uskyldige» handlinger som flørtende blikk, bevegelser, bemerkninger osv. Så vil man være alene, og dermed fører det ene til det andre. Av disse grunner, og flere andre (bl.a fordi kvinner desverre ofte blir utnyttet) er det ikke tillat for to fremmede personer av motsatt kjønn å oppholde seg i et lukket område. Noen vil sikkert mene at «forbudet mot khalwa er overdrevet, og så lenge man har oppriktig intensjon (niyah) unngår man å falle i synd». Heldigvis er Islam en religion som tar problemene ved deres røtter, ved at man minsker sjansen for at problemene oppstår. I Norge har vi et uttrykk som lyder «bedre føre var, enn etter snar», og dette belyser tankegangen bak noen av islams regler. La oss tenke oss at en mann parkerer og forlater sin bil, uten å låse den. Når han kommer tilbake, er bilen stjålet. Det er vel ingen tvil i at det er biltyven som er den skyldige, men bileieren burde absolutt ha låst bilen. Et annet eksempel: En kvinne kjører bil og stanser ved et lyskryss. Hun ser at det ikke er noen biler i kryssende gate, og kjører på rødt lys. Hun blir senere stanset av politiet, og prøver å forsvare seg ved å si at det ikke var noen biler i kryssende trafikk, men hun ender opp med å bli bøtelagt fordi det er hennes plikt å stanse ved rødt lys, uansett om det var biler der eller ei. Med andre ord: I dette tilfellet er islamsk lovgivning nærmere pliktetikk enn konsekvensetikk.

”Heldigvis er islam en religion som tar problemene
ved deres røtter, ved at man minsker sjansen
for at problemene oppstår”

Når det gjelder før-ekteskapelige forhold er det altså ikke tillatt å befinne seg på et lukket område alene, og det er heller ikke tillatt å fysisk berøre det annet kjønn, da dette er unødvendig.

Blant mange er det vanlig å være forlovet en stund før man gifter seg. Ofte feirer man forlovelsen med en seremoni. Hvis man feirer forlovelsen i tro om at det er Sunnah eller en del av Islam, gjør man seg skyldig i bid’ah (innovasjon i religionen; dvs å forandre Guds perfekte religion). Hvis man derimot med «forlovelse» kun mener at man har en gjensidig enighet blant partene om ekteskap (nikah), er dette selvfølgelig tillatt. Det er også tillatt å feire det, så lenge man ikke tror at denne tradisjonen er en del av Sunnah eller en del av Islam. Uansett, må man unngå forbudte aktiviteter som åpen og fri blanding av kjønnene, spilling av haraam (forbudt) musikk, dans osv.

”Når det gjelder før-ekteskapelige forhold er det
altså ikke tillatt å befinne seg på et lukket
område alene, og det er heller ikke tillatt
å fysisk berøre det annet kjønn”

Enkelte par tror at man kan oppføre seg som om man var gift, etter at de blir forlovet. Å snakke åpent og uformelt om alt, berøre hverandre og flørte er ikke tillatt for forlovede. Selvom man er forlovet, har man ifølge Shariah fremdeles status som fremmede ovenfor hverandre. Dette betyr med andre ord at man fremdels er nødt til å holde seg til de regler som gjelder for ugifte personer. Hvis det er behov for å diskutere selve ekteskapet, er dette selvfølgelig tillatt. Andre par, derimot, gjør nikah på forhånd og venter med selve bryllupsseremonien. Dette er selvfølgelig tillat, men når man har gjort nikah, altså godtatt ekteskapskontrakten (med alle dens betingelser), er man mann og kone ifølge Shariah, og kan handle deretter, selvom man ikke har hatt en offisiell seremoni (annet enn nikah) som markerer at man er gift. I Islam er det nikah som er selve ekteskapet, og ikke (den utsatte) bryllupseremonien. Det er Sunnah å feire sitt bryllup, etter at man er gift, og dette kalles walimah.

Ettersom man ifølge Shariah har status som fremmede helt til man har gjort nikah, bør man ikke vente for lenge med ekteskapet (nikah), etter at man har kommet til en gjensidig enighet. Narrated ’Abdullah: We were with the Prophet while we were young and had no wealth whatever. So Allah’s Apostle said, ”O young people! Whoever among you can marry, should marry, because it helps him lower his gaze and guard his modesty [...]”(Sahih Bukhari Volume 7, Book 62, Number 4 )

Noen utsetter ekteskapet veldig lenge etter at man er blitt forlovet, men islamsk sett vil det være mer gunstig å gifte seg så fort som mulig etter at man er blitt enige om ekteskapet.

Sunnah= Her: Profetens (fred og velsignelser være med ham) sedvane
Shariah= Islamsk lov, som omfatter alt fra økonomiske retningslinjer til personlig tilbedelse

TEKST: Javaria Tanveer
Legestudent ved Universitetet i Oslo

Islamske kilder forteller ikke mye om hadhrat Sawdah (ra: måtte Allah være fornøyd med henne) som var datter av Zam’ah, tilhørende Quraishstammen. Moren het Shamoos, som også tilhørte en respektert stamme. Etter dødsfallet til Hadhrat Khadija (ra), var profeten Muhammed (saw: fred være med ham) svært sorgfull og nedstemt. Da Khaula, som var gift med en sahabi, merket dette, nevnte hun Hadhrat Aisha (ra) og Hadhrat Sawdah (ra) for Profeten, med tanke på et ekteskap. Etter kort tid giftet Profeten (saw) seg med Hadhrat Aisha (ra).

Noen dager etter dette ekteskapet, inngikk Profeten (saw) ekteskap med hadhrat Sawdah (ra), som var en enke på nesten 50 år. Hovedmotivet bak dette ekteskapet var pass av døtrene til hadhrat Khadija (ra), nemlig hadhrat Umm Kulthoom (ra) og hadhrat Fatima (ra). Til tross for dette, passet Profeten (saw) godt på rettighetene hennes, som førte til at begge levde et harmonisk liv i hverandres selskap.

Hadhrat Sawdah (ra) var tidligere gift med sin fetter, Sukraan bin Umro. Han var sterk motstander av islam og muslimene, og han hånet og latterliggjorde muslimene slik majoriteten av befolkningen i Makka gjorde. Etter at hadhrat Sawdah (ra) fikk kjennskap til Koranen og Profetens sunnah, viste hun stor interesse og aktelse for islam. Sukraans benektelse av denne sannhet var svært tungt og vanskelig for henne, og hun holdt sin overbevising skjult. Likevel, etter en kort periode begynte islam å virke inn på Sukraan, og førte til slutt at begge reverterte til Islam.

Senere døde Sukraan bin Umro av sykdom omtrent 5 år før hijrah. Dødsfallet skjedde da muslimene var på flukt på grunn av de lidelser de ble påført av islams motstandere i Mekka. Etter dødsfallet, reiste hadhrat Sawdah (ra) tilbake til Mekka, hvor forholdene hadde forbedret seg.

Ekteskapet med Profeten (saw) ble inngått omtrent 3 år før hijrah. De bodde tre år sammen i Makka, før Profeten (saw) utvandret til Madina. Dengang var Madina en liten landsby hetende Yathrib. Ordet betydde ”dårlig” og ”elendig” på arabisk. Som sitt navn, hadde denne landsbyen en svært dårlig og skitten atmosfære. Det førte til at sykdommer var utbredt i landsbyen. Profeten (saw) ga landsbyen et nytt navn, Madina, som betyr by. Og etterhvert ble denne landsbyen faktisk forvandlet til en by med Allahs velsignelser. Atmosfæren forandret seg fra dårlig og elendig til god og behagelig.

Fra Madina sendte Profeten (saw) Zaid bin Harith (ra) til Makka for å hente hadhrat Sawdah (ra) og de andre familiemedlemmene. Hadhrat Sawdah (ra) kom så sammen med begge døtrene, hadhrat Umm Kulthom (ra) og hadhrat Fatima (ra), til menneskehetens ideal. Profeten (ra) og hadhrat Sawdah (ra) fikk ingen barn sammen, men fra tidligere ekteskap hadde hun en sønn, Abdurrahman, som ble martyr i Faras-krigen. Etter hijrah flyttet hadhrat Aisha (ra) hjem til Profeten (saw). Flere islamske kilder forteller at begge konene til Profeten (saw) hadde et godt forhold til hverandre til tross for stor aldersforkjell. Hadhrat Sawdah (ra) er kjent for sin praktfulle personlighet. Hun var lydig, respektfull og morsom. Denne eminente personligheten døde omtrent 22 e.h. i Madina. Det var i den siste tiden med hadhrat Umar Farooq (ra) som khalifa.

Hadhrat Sawdah (ra) er tilskrevet fem hadither, hvorav en finnes i Bukhari-samlingen. Sahaba som har sitert henne er Abdullah bin Abbas (ra), Abdullah bin Zubair (ra) og Yahya bin Abdurrahman (ra).

TEKST: Mahmood Ahmad
Informatikkstudent ved Universitetet i Oslo

Arrangert og tvangsekteskap lyder kjent for deg. Disse begrepene blir brukt mye i dagens debatt om ekteskap blant innvandrere. Mange setter likhetstegn mellom arrangert- og tvangsekteskap. Dette gjelder ikke bare blant ”mannen i gata”, men også de som skriver i aviser og debatterer i debattprogrammer. Dette er enten mangel på kunnskap eller ren intensjon om svartmalig. Det er klart at det er forskjell på ordet ”tvang” og ”arrangert”.

Et ekteskap er arrangert hvis en tredje part (som oftest foreldre) har vært med på å finne en passende kandidat. Barna har på sin side full rett til å enten akseptere eller forkaste forslag til kandidat uten noen form for press eller tvang. Hvis en eller begge kandidater ikke har full frihet til å si nei så er det å anse som press eller tvangssituasjon. I denne sammenhengen bør press regnes som en underkategori av tvang.

Tvangsekteskap
Tvang kan ikke forsvares uansett det gjelder ekteskap, forbud på ekteskap mellom søskenbarn, eller noe annet. Tvang er en form for undertrykkelse som hindrer ens rett til frihet, som er en grunnleggende menneskerett. Derfor har tvang ingen plass i islam. Hensikten med ekteskap er å ha et godt liv i samsvar med islam og å finne ro hos sin ektefelle. Allah (swt) sier, ”Blant Hans tegn er også at Han skapte for dere hustruer av deres egen sort, for at dere kan finne ro hos dem. Og Han har lagt kjærlighet og godhet mellom dere. I dette er jærtegn for mennesker som tenker etter”Koranen (Ar-roum, 30:21). I tvangsekteskap er det ikke mulig å ha den roen og kjærligheten som er beskrevet i Koranen.

Allah (swt) beskriver det nære forholdet av mann og kone på denne måten, ”...De er en kledning for dere, og dere for dem...”Koranen (Al-baqara, 2:187). Det viser hvor viktig ektefeller er for hverandre, men den viktigheten kan ikke finnes hvis ektefellene ikke liker hverandre.

Når man hører i media om tvangsekteskap virker det ofte som at de fleste innvandrere blir utsatt for tvangsekteskap. Men virkeligheten er helt motsatt. De fleste ekteskap skjer på frivillig basis De sjeldneste er basert på fysisk tvang, og man har nesten ikke hørt om det i Norge. Derimot kan det finnes psykisk tvang med trusler, mer enn fysisk tvang. Det betyr imidlertid ikke at dette problemet er utbredt blant innvandrere.

”Tvang er en form for undertrykkelse som hindrer
ens rett til frihet, som er en grunnleggende
menneskerett. Derfor har tvang ingen plass i islam.”

Foreldre og barn diskuterer seg imellom om en aktuell kandidat er passende eller ikke. Det er enten barna eller foreldre som overtaler den andre parten om den aktuelle personen er passende eller ikke. Det er enkelte som hevder at barna samtykker i forslaget fordi de blir presset av familien, og regner dette som tvang. Men dette stemmer ikke, ettersom barnas ekteskap angår hele familien og ikke bare de to som gifter seg. Derfor er det viktig at hele familien er enig om avgjørelsen. Hvis barna samtykker etter å ha vurdert det beste for hele familien så kan ikke dette kategoriseres som tvang.

”Arrangert ekteskap finnes også blant etniske nordmenn
men det er ikke mange som merker dette fenomenet.”

Arrangert ekteskap
Arrangert ekteskap er helt forsvarlig og en riktig måte å gifte seg på. Denne måten er veldig vanlig hos innvandrere i Norge og er godt akseptert i disse miljøer, inkludert blant de fleste ungdommer som er født og vokst opp her i landet. Det foregår ved at foreldre, venner, slektninger, eller den som skal gifte seg, selv foreslår en ektefelle. Hele familien vurderer denne personen og tar avgjørelsen. Men den endelige avgjørelsen skal tas av den som skal gifte seg. Denne typen ekteskap kan aldri kalles tvangsekteskap, men det er mange som ikke forstår dette, kun fordi foreldrene eller familien er godt innblandet i giftemålet. Det ser ut til at enkelte regner et ekteskap som frivillig hvis gutter og jenter går ut og finner selv sin ektefelle, og hvis dette ikke er tilfelle, anser de det tvangsekteskap. Dette er en feil holdning, som kan komme av at man ikke kjenner familiesystemet hos muslimer. For muslimer er hele familien veldig viktig, og tar avgjørelser som er best for alle i familien. Derfor er det mange ungdommer som ønsker at deres familie finner en passende ektefelle for dem. Arrangert ekteskap finnes også blant etniske nordmenn men det er ikke mange som merker dette fenomenet. Det er mange som ikke klarer å finne en ektefelle selv og får hjelp av venner som introduserer dem for andre. Det finnes spesielle steder og nettsider som folk oppsøker for å finne en ektefelle. Dette er også en type arrangert ekteskap, men forskjellen er bare at det ikke er familien som er innblandet her. Men hva er galt i at familier hjelper sine barn til å finne en ektefelle?

Klokskap
Det viktigste for en familie er at både barn og foreldrene tar hensyn til hverandre når de tar en avgjørelse om en eventuell ektefelle. Foreldrene må prøve å forstå hvordan dagens ungdommer tenker og barna må prøve å forstå at foreldrene tenker litt annerledes enn dem selv på grunn av forskjell mellom generasjoner. Foreldrene har en viktig plass i islam og derfor må de respekteres høyt. I Koranen står det følgende, ”Herren har bestemt at dere skal tjene Ham alene. Mot foreldre skal dere vise godhet. Om en av dem eller begge, når høy alder hos deg, så si ikke ”Uff”, og vær ikke brysk mot dem, men tal respektfullt til dem.”Koranen (Al-israa, 17:23). På et annet sted står det, ”Vi har gitt mennesket anvisninger vedrørende hans foreldre, hans mor har båret ham med møye etter møye, og to år tar hans avvenning: Vis takknemlighet mot Meg og mot dine foreldre. Hos meg er reisen slutt. Men hvis de ønsker at du skal sette ved Min side noe du ikke vet hva er, så adlyd dem ikke. Ta deg av dem på beste måte i denne verden, men følg deres vei, som vender seg mot Meg. Så skal dere vende tilbake til Meg.”Koranen (Luqman, 31:14-15). Derfor er det viktig å finne løsning på et problem etter grundig vurdering som er best for hele familien og tenke særlig på foreldrene og deres ønsker.

”Det viktigste for en familie er at både barn og foreldrene tar hensyn til hverandre når de tar en avgjørelse om en eventuell ektefelle.”

Noen ungdommer bryter med familien hvis foreldre og barn ikke er enig med hverandre. Dette er ikke en god løsning, fordi man bryter med eksisterende familie for å danne en ny familie, som man ikke kjenner fremtiden til. Ofte dukker det opp problemer som man ikke klarer å løse alene og man føler seg ensom. I denne situasjonen vender mange ungdommer igjen til sin gamle familie for å få hjelp. Derfor er det viktig å ta et valg som er best for hele familien. 

TEKST: Karima Solberg
Koordinator i Innocent nødhjelpsorganisasjon 

Anger er begynnelsen på et liv i ydmyk gudshengivenhet og fører til en sterkere bevissthet og disiplinerte handlinger. Det beste av alt er at tawba leder en til et lykkelig liv. Eller enda bedre; det leder en til to lykkelige liv. Kjent for de fleste er at religiøsitet leder en til suksess i det kommende liv, mindre kjent er at man også oppnår fordeler i dette livet.

Noen har den feilaktige ideen om at et godt liv på jorda strider mot at man også kan oppnå paradisets gleder. Noen tror at man må ofre all sin jordiske glede for å være verdig det neste livs fornøyelser. For å tilbakevise en slik påstand gjør Allah (swt) det klart i Koranen at prisverdig oppførsel leder en til suksess i begge liv. Her spiller tawba en nøkkelrolle. Etter tawba vil Allah (swt) skjenke av sine gaver til den angrende. Det blir en belønning eller en slags kompensasjon fra Guds side. ”Hvis Gud vet om noe godt i deres hjerter, vil Han gi dere noe bedre enn det som er tatt fra dere! Og Han vil gi dere tilgivelse!’ Gud er tilgivende, - nåderik.”Koranen (8:71)”Mitt folk, be Herren om tilgivelse, og omvend dere til Ham, så vil Han sende over dere rikelig regn fra oven, og legge styrke til deres styrke! Vend dere ikke bort som syndere!”Koranen (11:54-55 )

Hva er tawba?
Tawba betyr å angre og innebærer at en gir opp synder til fordel for lovlige handlinger. Tawba er obligatorisk for enhver troende muslim og innebærer noen grunnleggende elementer.

1. Kunnskap: Anerkjennelse av at man har syndet. Man må vite hvilke overtramp man har begått. Om det er en stor synd eller en liten synd og om synden også berører andre enn deg selv. Man bør vite hvilke dårlige konsekvenser synder har for en selv.
2. Anger: Et ønske om å oppnå Guds tilgivelse.
3. Slutte å synde: Et oppriktig ønske om å aldri mer gjenta den syndige handlingen.
4. Rette opp i forhold til sine medmennesker. For eksempel hvis man har stjålet må man levere tilbake det som har blitt stjålet.
5. Gjøre en god gjerning for å oppveie den dårlige.

Livets gleder
’Tjen ingen annen enn Gud!’ Jeg bringer advarsler og et gledelig budskap til dere fra Ham, at dere må be Herren om tilgivelse, og omvende dere til Ham. Så vil Han gi dere deres behov i rikelig monn til den tid som er bestemt, enhver efter sin fortjeneste.”Koranen (11:2-3 )

En del av menneskets behov er glede i livet. Det er mange ting som fører en til glede og en troende må søke sine gleder i det som Gud har tillatt. ”Så bredte Han jorden ut, og brakte frem av den vann og grønne enger, og Han gav fjellene fast feste, - til glede for dere og deres hjorder.”Koranen (30:33)

Gleder kan deles i to kategorier:
1. Gleder i form av fristelser.
2. Gleder som fører til et godt liv.
Egentlig er det menneskets holdning til livet og døden som er avgjørende for hvordan man forholder seg til livets goder. Hvis materiell velstand fører til at man glemmer Gud og sine forpliktelser, så blir velsignelsene i livet snudd til forbannelse og er veien til ruin for mennesket. Koranen beskriver det slik, ”Vit, at jordelivet kun er lek og tidsfordriv, og pryd og skryt dere imellom, og kappestrid efter mer eiendom og barn, - som en regnskur, med vegetasjon som fryder de vantro. Men så visner den, og du ser den gulne, og så blir den tørre strå. I det kommende liv finnes hård straff, - og, Guds tilgivelse og velbehag. Jordelivet er bare en bedragersk nytelse.”Koranen (57:19-20)

I kontrast til dette finnes en annen glede i livet som kan være en persons velvære, fysisk vitalitet og styrke. Ting som gjør at man blir takknemlig mot Allah (swt). Denne type livsglede oppmuntrer den troende til å oppfylle det som Gud har pålagt ham, mot Gud selv, mot Hans skapninger og mot seg selv. Styrket av ressurser fra Gud befinner mennesket seg i en posisjon for å kjempe for sannheten og bekjempe ondskap. Koranen beskriver dette som ”hayyatan tayyib”, et godt liv. Tayyib, betyr å gjøre noe godt, søtt, delikat, behagelig smakfullt, rent. ”Den som lever rettskaffent, mann eller kvinne og som tror, skal Vi skjenke et godt liv (hayyatan tayyib). Vi vil visselig gi dem deres lønn etter det beste de har gjort.!”Koranen (16:99) I motsetning til forbigående gleder bærer disse gledene evige frukter som ikke opphører ved døden.

Jordelivets belønning
Koranen snakker også om jordelivets belønning i negativ og positiv betydning. I positiv betydning får de troende det de søker i dette livet i tillegg til belønning i det neste livet. I negativ betydning får man det man ønsker seg i dette livet og ingenting i det neste livet. ”Intet menneske dør uten at Gud så vil, og når tiden kommer. Den som ønsker seg jordelivets belønning, ham gir Vi av den. Den som ønsker seg det hinsidige livs belønning, ham gir Vi av den. Vi belønner de takknemlige. Hvor mange profeter har vel ikke kjempet, og med tallrike hjelpere? Og de mistet ikke motet av det som rammet dem for Guds sak, de ble ikke grepet av svakhet og overgav seg ikke. Gud elsker de standhaftige. Deres tale var: «Herre, tilgi oss våre synder og vår lettsindighet, la våre føtter stå fast, og hjelp oss mot det vantro folk!» Så gav Gud dem jordelivets belønning (thawab), og det hinsidige livs herlige belønning. Gud elsker dem som gjør godt.”Koranen (3:139-141)

Thawab betyr belønning eller kompensasjon. Belønning i denne verden indikerer de fordeler som et menneske oppnår som en konsekvens av hans streben i denne verden. I denne konkrete situasjonen fikk de troende seier i et slag, det var kanskje en del av jordelivets belønning. Det er verdt å merke seg at de troende først ba om tilgivelse før de ba om styrke til å stå fast i et slag og at Allah (swt) svarte positivt på deres bønn etter de hadde søkt tilgivelse.

Det er legitimt å søke goder i dette livet så lenge man anerkjenner at det er Allah (swt) som skjenker dem og at man er takknemlig for det man får og at det ikke fører til utakknemlighet og gudsfornektelse. Man må heller ikke glemme å be om goder i det neste liv. I før-islamsk tid under pilegrimsritualet pleide folk å stå opp og be Allah (swt) om å øke deres rikdom, gi dem mange barn og fremgang i livet. Om disse sier Allah: ”Det er noen som sier, ’Herre, gi oss (Dine gaver) i denne verden’. Men han får ingen andel i den kommende verden.”Koranen (2:196) I neste vers nevner Allah de som ber om godt i dette livet og i det neste og de vil få sin andel. ”Der er andre som sier, ’Vår Herre, gi oss gode gaver i denne verden og godt i den kommende, og bevar oss for Ildens straff. Disse vil få sitt av det de har fortjent. Og gud er rask i avregningen.”Koranen (2:197-198) Dette er en bønn som blir lest under tawaf, sirkulasjon rundt Ka’aba, mellom Yemen-hjørnet og den sorte steinen. På arabisk lyder den slik:

Rabbana atina fi dunya hasanatan wa fil-akhirati hasanatan wa qina adhab al-nar.

Ibn Kathir nevner at godt i dette livet inkluderer alle gode aspekter av dette livet som materiell velferd, velvære, stort hus, en tiltrekkende partner, nok livsopphold, nyttig kunnskap, godt yrke, gode gjerninger og komfortable transportmidler. Godt i det neste livet kan være: Et fredfullt opphold i graven, en beskyttet plass for solens hete på Dommens Dag. En lett avregning hvor Allah (swt) skjuler ens feil for englene og menneskene. Ferden over sirat al-mustaqim (bruen over Ilden) går raskt og smertefritt. Beskyttelse mot å se, høre eller oppleve helvete. Endelig et vakkert og fredfullt bosted i paradiset med tilgang til Guds nærhet og velbehag.

Fordelene med tilgivelse
Å få tilgivelse er å få en ny sjanse, en mulighet til å prøve på nytt. Å angre er å ta et oppgjør med alle ens ugjerninger. Ved å forandre livsførsel får man tilbake selvrespekten og andres respekt. Dette er i seg selv belønning nok, men tawba er en stor handling med endeløse velsignelser og er knyttet til Guds kjærlighet og nærhet og man blir fritatt for konsekvensene av dårlige handlinger. ”Og Gud ville heller ikke straffe dem når de bad om tilgivelse.”Koranen (8:33) Isteden får man oppleve paradisiske gleder og velvære. ”Kappes med hverandre hen til tilgivelse fra Herren, og til paradiset, stort som himmel og jord, gjort i stand for de gudfryktige, - de som gir i velstand og nød, som holder sitt sinne i tømme, og tilgir sin neste. Gud elsker dem som gjør godt, og dem som når de har gjort noe skammelig, og har gjort urett som slår tilbake på dem selv, kommer Gud i hu og ber om tilgivelse for sine synder, - og hvem kan vel tilgi synder uten Gud -, og ikke turer frem i det de har bedrevet, med vitende og vilje. Disse, deres lønn er tilgivelse fra Herren, og paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de være og bli. Hvilken herlig lønn for dem som strever!”Koranen (3:127-130)

”Å få tilgivelse er å få en ny sjanse, en mulighet til å prøve på nytt.”

Bønn om tilgivelse
Ibn Abbas rapporterte at Profeten (saw) sa: ”En person som pålegger seg selv å be Allah (swt) regelmessig om tilgivelse, Allah (swt) vil løse ham fra enhver motgang og gi lindring for enhver bekymring og lidelse. Han vil skjenke ham midler til livets opphold fra en kilde han ikke kan forestille seg.”Hadith (Abu Daud)

Astaghfirullah, alladhi la ilaha illa hua al-hayyal-qayyum, wa atubu ilayh.
Allah (swt), tilgi meg, det er ingen annen guddom unntatt Allah (swt), Den levende, Han som er tilstrekkelig i seg selv. (Skal gjentas tre ganger)

Allahumma anta rabbi la ilaha illa ant, khalaqtani wa ana abduk, wa ana ala ahdika wa wa adika mastatat at, a udhu bika min sharri ma sana t, abu´u laka bini matika alayya wa abu’u bidhanbi faghfirli fainnahu la yaghfiru dhunuba illa ant.
Allah (swt), Du er min Herre. Det er ingen annen guddom unntatt Deg. Du har skapt meg og jeg er Din tjener. Jeg gjør mitt beste for å oppfylle mine løfter og forpliktelser mot Deg. Jeg søker beskyttelse fra det onde jeg har gjort. Jeg anerkjenner de velsignelser Du har skjenket meg. Jeg bekjenner mine synder. Tilgi meg; for ingen annen enn Du kan ettergi synd. (Skal gjentas tre ganger)

Kildehenvisninger:
Koranen, Einar Berg, 1989.
Towards Understanding the Qur’an, Sayyid Abdul Aala Mawdudi.
Tafsir Ibn Kathir.
Ihya Ulum-ud-Din, Imam Gazzali.
Riyaddh-us-Saleheen, vol.2.
Selected Prayers, Compiled by Dr.Jamal A. Badawi.

TEKST: Arslan F. Mohammed
Siviløkonom

Når den amerikanske presidenten George W. Bush sier; ”They hate our freedom” (De hater vår frihet), hva mener han egentlig? Og hva menes med ”our freedom”, altså ”Vår frihet”?

Som så mange andre ord er også ordet frihet etter hvert blitt et svært ladet ord. Og vi er etter hvert blitt klar over at ulike grupperinger legger ulike forklaringer i ordet frihet. For den jevnlige fange vil frihet utvilsomt bety å komme seg ut av fangeskap, akkurat som en okkupert vil anse frihet som slutten på en okkupasjon. Når George W. Bush bruker dette ordet mener han det vestlige idealet om frihet. Hva er nå det? Det kan tenkes at andre ladede ord som liberal, fritt marked, bevegelsesfrihet, talefrihet osv kan være begreper som til en viss grad forklarer begrepet George W. Bush har i tankene.

”Frihet innen islam er ikke et resultat av noen
revolusjon, men som en del av Allahs veiledning
gjennom Koranen og Profetens Sunnah.”

Sheikh Yusuf Al-Qaradawi forklarer konseptet frihet i Islam på følgende måte: ”Islam er friheten og fredens religion, den besørget folk med frihet uten sidestykke i noen annet system i historien. Koranen, Sunnah og praksisen til ledere viste, på den tid, hvor mye tyngde Islam la i frihet ved alle livets ulike aspekter; spirituelt, politisk, økonomisk og i sosiale forhold.”

Islam har gjennom historien forfektet frihetens prinsipper: Religionsfrihet, tankens frihet, talefrihet og lignende. Islam har til og med vært motstander av å tvinge folk til å tro på dets budskap. Koranen sier ”Det er ingen tvang i religionen. Rett vei er tydelig skilt fra villfarelse.”Koranen (Al-baqarah 2:256). Verdien av dette verset ser vi av følgende eksempel: de to største klanene i Madina, Aws og Khazraj hadde en praksis før islam som gikk ut på at de lovet at hvis deres koner fødte guttebarn, ville de oppdra barnet til jødedommen. Dette er grunnen til at en del medlemmer av disse klanene ble jøder. Da islam ble utbredt i Madina og disse to klanene entret religionen, ville disse familiene ”tilbakekalle” disse barna fra jødedommen. Men dette var en idé islam benektet, selv i en tid der jødene og muslimer var i krig. Islam befestet idéen om at det ikke finnes noen tvang i religionen, og tanken om friheten rundt ens religiøse tro, på en tid romerne tvangskristnet store deler av verden, og perserne torturerte religiøse ledere fra andre religioner.

Frihet innen islam er ikke et resultat av noen revolusjon, men som en del av Allahs (swt) veiledning gjennom Koranen og Profetens (saw) Sunnah. Friheten gitt til muslimene, er som alle andre friheter og har gitte begrensninger. Mens islam gir prinsippene bak frihet stor tyngde, ønsker den ikke at religionen endres slik andre religioner har blitt gjort. Dette innbærer at mennesker som ønsker å være muslimer har full frihet til å være det, men kan ikke endre Koranen eller islam for å tilpasse religionen etter sine ønsker.

Den andre formen for frihet er friheten til å tenke selv. Islam oppfordrer folk til tenke på universet og forstå seg på visdommen bak universet. Koranen sier: ”Har de ikke reist omkring på jorden? Har de ikke fått hjerter som de kan fatte med, og ører som de kan høre med? Det er ikke deres øyne som er blinde, men hjertene i deres bryst er blinde.”Koranen (Al-hajj 22:46)

Islam har hele tiden hatt et rasjonelt forhold til det å overtale mennesker til sitt budskap. Muslimer skal gjøre dette på den beste måte. Islam har heller ingen forbud mot debatt eller dialog rundt ulike emner. Dette er grunnen til at ulike lovskoler vokste opp i perfekt harmoni med hverandre og aksepterte uenighetene seg i mellom. Dette er også grunnen til at svært mange minoriteter historisk sett har hatt det svært godt i muslimske land. Det beste eksemplet som understreker dette er kanskje de jødene som flyktet til muslimske land i Nord-Afrika under den spanske inkvisisjonen.

Dr. Mozammil H. Siddiqi forklarer at en sannsynligvis aldri vil finne et menneske som er motstander av frihet. Han understreker at selv dyr ønsker friheten sin. Bare sett en fugl i et bur, og se dens ønske om å fly vekk. Hvorfor skal da en rettferdig religion kvele menneskets behov for frihet?

Ingen vet, som tidligere understreket, helt hva som menes når en sier frihet, men ulike definisjoner brukes ofte i håp om skape en følelse av at én er for den, mens den andre er imot. Den irakiske motstandskampen er et meget godt eksempel på en kamp om frihet. Ikke bare kjemper de for friheten fra en brutal okkupasjon, men også for friheten til å tenke selv og å bestemme over egne ressurser. Bush definerer også den amerikanske okkupasjonen som en kamp for frihet, amerikanere skulle, som alle husker, taes i mot som ”liberators”, altså frigjørere.

TEKST: Habibah Shaikh
Mastergradsstudiet i flerkulturell og
internasjonal utdanning ved Høyskolen i Oslo 

Straff for sine synder. Når blir Allah (swt) så opprørt at Han bruker direkte avstraffelse som metode? Opp igjennom islams historie, finnes det flere beretninger om folks skjebner som resultat av deres ugjerninger. I dagens samfunn kan dette virke som en uvirkelig tid, der hele folkeslag ble utslettet som følge av avstraffelse fra Allah (swt). En av disse beretningene omtaler Profeten Lut (as: fred være med ham) og hans folk.

Lut (as) var nevø av Profeten Ibrahim (as), og levde på samme tid som ham, han bosatte seg i byen Sodom, ved Dødehavet. Lut (as) ble sendt til Sodom-folket, av Allah (swt) fordi de var innblandet i en rekke synder, blant annet ran, drap av gjennomreisende og handelsfolk, og seksuelle relasjoner med samme kjønn. Det signifikante ved disse gjerningene var at sodomerne praktiserte dem uten fornemmelse av skam eller anger.

På åpenbaring fra Allah (swt) bad Lut (as) sodomerne om å forlate denne levemåten og gjøre det som Allah (swt) har bedt dem om å gjøre. Svaret fra sodomerne var som følger: ”Hans folk svarte ganske enkelt: «Driv dem ut av byen. Disse folk foregir å være rene!»”Koranen (Al-a’raf, 7:82). Av den grunn ble engler sendt til Lut (as) for å fortelle ham om Allahs (swt) avgjørelse. Englene kom i skikkelse av vakre, unge menn. De ba om å overnatte hos Lut (as), og motvillig tok han dem imot, da han visste sodomernes natur. Luts (as) hustru skyndte seg til sodomerne og varslet om nykomlingene. En mobb av mennesker møtte opp på Luts (as) dør, og krevde å få utlevert de unge mennene. Lut (as) ba en siste gang: ”og forsømmer deres hustruer som Herren har skapt for dere? Nei, dere er et folk som går over grensen.»Koranen (Ash-shu’ara, 26:166)

Sodomerne ville ikke høre på Lut (as) og fortsatte å insistere. Englene ga Lut (as) dermed beskjed om å forlate byen fortest mulig uten å se seg tilbake. ”Utsendingene sa: «Hør, Lot, vi er Herrens utsendinger. De vil aldri få tak i deg, så dra du og dine i en nattestund. Ingen av dere må snu seg tilbake, men din hustru! Hun vil bli rammet av det som overgår de andre. Tiden for dem er morgenstunden. Er ikke morgenstunden nær?»Koranen (Hud, 11:81). Luts (as) kone var den blant familien hans som ikke trodde på ham, hun konspirerte og gikk bak ryggen til Lut (as). Til slutt ble hennes skjebne beseglet sammen med innbyggerne av Sodom. “Så reddet Vi ham og hans familie, unntatt hans hustru. Hun hang etter.“Koranen (Al-a’raf, 7:83)

Så kom straffen fra Allah (swt), ved soloppgang regnet det steiner ned på innbyggerne av Sodom, et jordskjelv snudde opp ned på byen, alt og alle ble ødelagt. “Og så lot Vi det regne (av steiner) ned over dem. Se, hva enden ble for synderne.”Koranen (Ala’raf, 7:84). Denne ayah (vers) forteller til Profeten Muhammad (saw) om slutten på de som våget å trosse Allah (swt) og nekte Hans sendebud. (At- Tirmidhi, Ibn-Majah) “Da Vår beslutning ble iverksatt, snudde Vi opp ned på byen, og lot teglstein regne over dem, lag etter lag."Koranen (Hud, 11:82)

Det er en moral å lære for de som vil se, Allah (swt) har gitt muslimer retningslinjer å følge i livet, må Allah (swt) alltid ha barmhjertighet over menneskeheten. (Amin) “Sannelig, i dette er jærtegn for de observante. Den ligger ved en større vei. Sannelig, i dette er tegn for de troende.”Koranen (Al-Hijr, 15:75-77)

For grundig lesing om Lut(AS) i Koranen: Sura 7:Al A’raf, Sura 11:Hud, Sura 15: Al-Hijr, Sura 26:Ash-Shu’ara.

Misunnelse
Uansett hvor man går, er det ikke til å unngå: Løgner, baksnakking, spredning av falske rykter, dobbeltmoralitet, alt er blitt så vanlig til dags. Vi er blitt så gjennomsyret av disse syndene at snart vil det bli vanskelig å gjenkjenne dem. Disse syndene som rett og slett har oppstått som følge av eksempelvis REN MISUNNELSE. Ser vi for eksempel naboen vår med den flunkende nye bilen, har vi fått tendens til å gruble over hvordan han kunne hatt råd til den og blir skeptisk til svaret hans, og muligens baktalt han foran våre nærmeste. Hører vi tilfellet om en beundringsverdig bror som har fridd til en søster vi kjenner, tenker vi straks på hvordan ”hun klarte å FORFØRE ham” og derved på ”hvor heldig hun er som klarte det”, i stedet for å tenke på hvor heldige de BEGGE har vært som har funnet hverandre. Selv om sannheten skulle komme ut senere og vi finner ut at vår første overbevisning om saken var feil, rokker vi ikke fra vår forhåndsdømming og fortsetter å være skeptiske. Om slike ting imidlertid skulle skje oss, finner vi på ulike unnskyldninger for at folk ikke skal baktale oss. Sannheten er at vi har helt glemt hva det vil si å ”ønske det beste for vår neste” betyr lenger, (som Allah swt klart tilsier at vi skal gjøre), og dette er noe som er meget leit. Det holder ikke å utføre de fem søyler og tro at vi er de beste muslimene om vi ikke har våre mu’amalat (økonomiske forhold) og mu’asharah (sosiale etiketter) på plass. Mu’amalat og mu’ashara som er så viktig i Islam at uten dem kommer vi ikke så langt i Allah swt øyne. Dessuten må vi huske på at en god muslim også bør være et godt menneske. Hadde vi virkelig sett på våre kjære Profet saw som vårt forbilde og prøvd å følge i hans fotspor ville vi kanskje kunne ligget bedre an som gode medmennesker enn vi er per idag. Vi mangler det brorskapet Islam mener at vi bør ha og er mer opptatt av å slåss og konkurrere mot hverandre, og derfor taper vi muslimer på alle plan, i verdensbasis. Når skal vi lære?
Fortvilet søster

Å snyte og nyse
Det å snyte seg når folk er rundt deg er en vanlig ting her til lands. Det er så irriterende at jeg føler at jeg kommer til å kaste opp. Til og med muslimer har også begynt med det. Ifølge islam må man forlate en samling hvis det er behov for å snyte seg. Men på den andre siden er det rart at man prøver å stoppe å nyse all den tid det er uheldig å stoppe en naturlig hendelse. I islam er det en gave fra Allah (swt) når det kommer et nys. Fordi den som nyser sier ”Alhamdulillah” (priset være Allah). Det betyr at man lovpriser Allah. Og de folk som er rundt den som nyser sier ”yarhamukallah” (Allahs nåde skal være på deg). Derfor er det ikke riktig å stoppe et nys. Ikke snyt når du er blant folk men derimot ikke stopp et nys.
Deres bror i islam

Minimumskrav
Å be fem ganger om dagen er noe vi skylder Allah, og ikke noe som vi kan velge å utelate. Idag er vi muslimer så langt ifra å praktisere islam i samfunnet at vi forventer å havne direkte i Paradis bare vi klarer å be fem ganger om dagen. Bønn er blitt så neglisjert, at hvis noen hører om en som ber fem ganger om dagen, tenker de fleste: «Oi han er veldig flink, skikkelig muslim, må være veldig nær Allah osv», men fakta er at dette er et minimum for oss! Vi oppfyller kun noen av minimumskravene vi har ovenfor Allah, når vi ber fem ganger om dagen! Tenk om sahaba, altså Profetens (saw) følgesvenner hadde vært fornøyd med seg selv, kun fordi de ba fem ganger om dagen? Da hadde nok ikke islam spredt seg så mye som det har gjort. Et annet fenomen angående bønn jeg har lagt merke til er at mange leser bønnen feil! Ett eksempel er når noen personer ikke sitter stille mellom to sujud: Mange går opp fra den første av de to sujud, svinger overkroppen fram, og tilbake (uten å sitte stille et lite øyeblikk), og går ned i siste av de to sujud. Når man ikke sitter stille, vil dette i verste fall telles som kun én av to sujud, og man vil mangle en, og bønnen vil være ugyldig!
Bror i islam