Lederen
I Allahs navn , den Barmhjertige, den Nåderike
PLURALISMEN SPILLER FALLITT
I den senere tid har en ny fobi inntatt det norske samfunn med stor kraft. Det er
frykten mot islam og muslimer – islamofobien – som brer seg som en snikende
gift i det veldige land. Muslimer i norske hus og hjem mobbes og latterliggjøres
fordi de holder enkelte ting hellige i livet og fører et liv der troen utgjør en sentral
ingrediens. Pluralismen det norske demokratiet er fundert på holder på å spille
fallitt.
Pluralismen – mangfoldet – er det som kjennetegner og karakteriserer et levende
og velfungerende demokrati. Her er det enkeltindividet som settes i sentrum, dets
meninger, livsførsel og rett og slett retten til å være annerledes dyrkes som de mest
essensielle verdier. Det skulle i teorien implisere at en borger av et slikt samfunn
skulle ha den fulle rett til å fremføre sine synspunkter, om de nå er politisk korrekte
eller ikke. I et slikt samfunn ville ikke Kristelig Folkepartis leder Dagfinn Høybråten
ha fryktet å få avhugget sitt hode av sekulære ekstremister blant politikere og
kommentatorer hvis han hadde våget å vedgå sin motstand mot partnerskapsloven
for homofile.
I dag er det ikke på moten å være religiøs, noe muslimer får kjenne på kroppen
på skolen, universitetet og arbeidsplassen. Fremstår de som praktiserende, tar det
ikke lang tid før de blir konfrontert med patetiske og fordomsfulle spørsmål rundt
sin tro og hvorvidt de ønsker å innføre sharia-lover i Norge. Glemt er det at Norge
noen måneder tilbake hadde en prest som statsminister som ville innføre kristne
verdier i den norske stat, noe som vel å merke er en naturlig rett for en borger av
et samfunn som påberoper seg pluralisme.
Det er elementært å fremheve at ytringsfrihetens fremste funksjon er å beskytte
minoriteters rett til å hevde sine meninger, om meningsinnholdet harmonerer med
majoritetens er irrelevant. Ytringsfriheten fremvises ikke best ved å krenke og såre
minoriteter. Følgelig var det svært gledelig å være vitne til at den jødiske minoritet
ble vernet da en domstol i Wien nylig dømte historiker David Irving til fengsel i tre
år for å ha benektet den forkastelige jødeutryddelsen i Europa.
På den annen side er det et ufravikelig krav at muslimer i Norge gjør seg fortjent til
å være en del av et pluralistisk demokrati Norge ikke minner om i dag. Det famøse
moskebråket i Jamaat-e-Ahle-Sunnat gir i så måte et uheldig signal, og understreker
viktigheten av et indre oppgjør i en til tider bakstreversk moskekultur. Ikke minst
er det betydningsfullt at de store moskeene er representert ved imamer som har
tilstrekkelig islamsk og verdslig utdannelse fra akademia, slik at de er kompetente
nok til å møte unge muslimer i et moderne samfunn. Slike ressurssterke og
kunnskapsrike imamer eksisterer, og bør øyeblikkelig byttes ut med imamer som
har en fremtoning som ikke hører hjemme i Oslo.
Ma’a salama
Redaksjonen
Til toppen
Koranen & Hadith
Koranen
Pris Herrens navn, den Høyeste, som skapte og formet, bestemte og
ledet, som frembrakte beitemarker og lot dem bli tørre strå! Vi skal la deg
forkynne (Koranen), og glem så ikke, unntatt det Gud vil. Han kjenner
til det som lyder høyt, og det som holdes skjult. Vi skal lette det for deg
hen til lettelsen. Så forman, der formaning nytter! Den som frykter, vil vise
ettertanke, men den usle vil unngå den, han som skal havne i den store
Ild, og der kan han verken dø eller leve. Ham går det godt, som har renset
seg, kommer Herrens navn i hu, og forretter bønnen. Nei, dere foretrekker
jordelivet, men det hinsidige er bedre, og mer varig. Dette står visselig i de
gamle skrifter, på Abrahams og Mose blader.
Koranen (Al-a´la, 87)
Hadith
Abu Huraira (ra) fortalte: profeten Muhammad (saw) sa: “Se opp for
mistanke, for mistanke er den verste av falske fortellinger; og ikke let
etter andres feil og ikke spionér, og ikke misunn hverandre, og ikke
forlat hverandre, og ikke hat hverandre; og Allahs tjenere, vær brødre!
Hadith, Sahih Bukahri
Volume 8, Book 73, Number 90
Abu Huraira (ra) fortalte: Allahs sendebud Muhammad (saw) sa, “Den
sterke er ikke den som beseirer folk med sin styrke, men den sterke er
den som kontrollerer seg selv i sinne.”
Hadith, Sahih Bukahri
Volume 8, Book 73, Number 135
Til toppen
Ytringsfrihetens rolle i samfunnet
TEKST: Shoaib Mohammed Sultan
Frilansjournalist
Det er en del feilaktige opplysninger som har kommet frem i mediene, og til tross for at disse senere er oppklart har disse feilaktige inntrykkene satt seg hos veldig mange. Et slikt inntrykk er de danske imamenes rolle.
Disse prøvde å få kontakt med danske myndigheter,men følte seg avvist. Dermed dro de på en rundtur i Midtøsten for å fortelle om sin situasjon til sine trosbrødre. Med seg hadde de en mappe med bildene fra Jyllandsposten, og en rekke andre bilder. I danske medier, og politikk ble det fremstilt som om imamene løy i Midtøsten, og viste frem de langt mer krenkende bildene som om de hadde vært publisert i Jyllandsposten. Disse imamene ble dermed pekt ut
som syndebukker og direkte skyldige for opptøyene vi så i Midtøsten.
En annen dansk avis, Politiken, ba to eksperter gjennomgå mappen. Den ene av ekspertene, Helle Lykke Nielsen, er lektor ved Senter for Midtøstenstudier. Den andre, Viggo Jakobsen, er
leder for Avdelingen for konflikt- og sikkerhetsstudier på Dansk Institutt for internasjonale studier. Begge ekspertene mener at mappen kun inneholder små feil og at de bildene mappen innholdt, utenom de 12 karikaturtegningene, var inkludert som eksempler på bilder muslimske menigheter fikk tilsendt i etterkant av Jyllandspostens trykking av karikaturtegningene.
- Man kan diskutere vinklingen, men det står ikke noe som er direkte feil, ifølge den ene av ekspertene (aftenposten 25. februar 2006).
En annet feilaktig inntrykk er at denne saken kun var en konflikt mellom ytringsfrihet og religiøs sensur mellom et muslimsk intolerant samfunn på den ene siden og et europeisk opplyst samfunn på den andre. Det er heller det danske samfunnet, og utviklingen av den politiske stemningen der i den siste tiden en burde granske om en vil finne kjernen i denne
konflikten. Politiske krefter som har kunnet dyrke frem xenofobi og rasisme over lang tid, i et tidligere tolerant og åpent samfunn, skaper en stemning hvor slike konfrontasjoner ikke bare er sannsynelige, men nesten uunngåelig. I denne prosessen har avisen Jyllandsposten spilt en
betydelig rolle.
Avisen spurte som kjent 40 kjente danske karikaturtegnere om å tegne profeten, og avisen
trykte tegningene til de 12 som gikk med på det 30. september i fjor. Dette var en bevisst provokasjon.
Avisens kulturredaktør, Flemming Rose, ville ”teste grensene for selv-sensur”. Han la til at i et sekulærtsamfunn må muslimene leve med det faktum at de blir latterliggjort.
Nå var det lite reaksjoner fra danske muslimer i begynnelsen, noe som fikk avisen til å nærmest oppsøke det de visste var radikale muslimske miljøer i Danmark og gni inn fornærmelsen i håp om å skape reaksjoner.
Ambassadører fra forskjellige muslimske land reagerteogså på tegningene, og spurte om å få et møte med den danske statsministeren, Fogh Rasmussen, for å snakke om problemet. Han svarte blankt nei. Den danske statsministeren mente han ikke hadde noe åsnakke med dem om, selv etter at 22 tidligere danske ambassadører hadde innstendig bedt ham om å snakke med disse utsendingene fra muslimske land. Statsministeren har i den forbindelse feilinformert og sagt at disse ambassadørene ba ham fordømme tegningene. Dette er faktisk ikke sant. Lederen for det danske folkepartiet, Pia Kjaersgaard, fornærmet danske muslimer som protesterte mot tegningene ved å kalle dem forrædere. Dette fordi de satte sin religion høyere enn ytringsfriheten. Hun har tidligere vekket oppsikt med ekstreme rasistiske utsagn om muslimer som en kreft for samfunnet, og en “terroristbevegelse”. Dette er en situasjon enkelte i Norge ser på som forbilledlig og som de ønsker importert til Norge.
Etter hvert skapte dette reaksjoner, i tillegg til voldelige, og beklagelige, demonstrasjoner i muslimske land skapte dette noe som muligens er et tegn i tiden, nemlig forbrukermakt. Danmark har omfattende eksport av bl.a. meieriprodukter til Midtøsten, og arabiske forbrukere startet grasrotaksjoner med epost og SMS-oppfordringer om å boikotte danske produkter. Dette rammet den danske regjeringen på det eneste punktet man så på som viktigere enn ytringsfriheten, nemlig lommeboka. Både den danske statsministeren og avisens redaktør var raskt på banen med unnskyldninger og beklagelser.
Den absolutte ytringsfrihet har vært løftet frem som et ideal i denne debatten. Er virkelig ytringsfriheten så absolutt, kan man spørre seg. Svaret er: Nei,det er den ikke. Jeg skal ikke gå inn på andre land, men for Norges del behøver man ikke å gå inn på
saker som berører nasjonal sikkerhet før en møter ytringsfrihetens grenser. Rasistiske og ærekrenkendeytringer kan bringes inn for rettsapparatet. Heller ikke pornografi unnslipper en viss sensur i Norge i dag, selv om grensene for hva som er lovlig stadig flyttes. Ytringsfriheten må i disse tilfellene da skyves tilbake for andre deler av lovgivningen. Slik at krav om at
blasfemiske ytringer skal forbys er ikke så langt unna norske forhold som man av og til får inntrykk av. Om dette skal skje gjennom å vekke til live den sovende blasfemiparagrafen eller at andre lover endres til også å la menneskenes religiøsitet få en form for beskyttelse er en helt annen, og meget omfattende debatt.
Avslutningsvis synes jeg det er viktig å markere etpoeng. Jeg personlig føler meg dypt krenket og såret av at Jyllands-Posten og Magazinet valgte å trykke de tolv karikaturtegningene. Imidlertid vil jeg, sommuslimer flest i Norge har gjort, ta krystallklart avstandfra truslene mot Jyllansposten, Magazinet eller andre.
Jeg tar avstand fra all form for vold, og trusler om bruk av vold både som menneske, nordmann og muslim!
Den absolutte ytringsfrihet har vært løftet
frem som et ideal i denne debatten. Er virkelig
ytringsfriheten så absolutt, kan man spørre seg.
Til toppen
Ytringsfrihet
TEKST: Mahmood Ahmad
Pedagoikkstudent ved Universitet i Oslo
Ytringsfrihet er en viktig grunnpilar i ethvert demokratisk samfunn. Men vi hører mange uttalelser og handlinger som kan være sårende og krenkende for et folkeslag på bekostning av ytringsfriheten. Spørsmålet er derfor hvor grensen går.
Ja, vi bor i et fritt land som Norge og har frihet til det meste, men allikevel har vi noen grenser vi må forholde oss til. Det er mye vi ikke kan gjøre selv om vi ønsker det. På samme måte bør vi ha noe ansvar og grenser som ikke overskrider selv om vi har ytringsfrihet.
Selvfølgelig kan man være kritisk til en handling, tro,ideologi, kultur, skikk og diskutere hva rett og galt er uten å være redd for å bli møtt med represalier. Men det er feil å uttale eller gjøre noe som er basert på falskhet og spekulasjoner. Hvis en person lyver, kan man påpeke dette for eventuelt å endre på utsagnet. Hvis dette ikke er tilfellet (at personen lyver) og
allikevel sier man at han/hun er løgner, vil ikke dette være å utøve ytringsfrihet. Denne situasjonen ser vi ofte når det gjelder muslimer og islam dessverre. En handling som står i sterkt kontrast til islam brukes ofte som referanseramme med negative følger for flertallet
av den muslimske befolkningen. Det er ikke provoserende å spørre hvorfor muslimer ikke drikker øl og drøfte konsekvenser av alkoholkonsum med muslimer, men det er ikke greit
å servere øl til en muslim når man vet han/hun ikke drikker. Det er fornærmende og provoserende og bidrar til å skape avstand mellom to kulturer.
I fjor høst trykket danske Jyllandsposten karikaturtegninger av profeten Muhammad (saw). I
januar 2006 valgte den kristne avisen Magazinet å gjengi karikaturtegningene. I noen av de karikaturene fremstilles profeten Muhammad (saw) som terrorist (na’udhubillah). For det første er det klinkende klart at avbildning av profeter og Gud er helt forbudt i islam, og for det andre, og som er det mest provoserende, er at Muhammad (saw) er en profet fra Gud som jobbet
i hele sitt liv for et fredlig samfunn, men allikevel fremstilles i karikaturtegningene som terrorist. Han som opprettet et samfunn der ingen ble diskriminert på grunn av sin rase, nasjonalitet, hudfarge, religion eller språk. Han lærte folk etikk, at man må være
rettferdig, ærlig, hensynsfull ovenfor naboer, foreldre, barn, fattige og foreldreløse. Vi har videre lært at man må hjelpe den som blir undertrykket og kjempe mot den som undertrykker, å respektere hverandres religion, å ikke baksnakke, å ikke skade barn, kvinner og eldre, selv i krig. Krigsfanger må behandles med respekt og ikke tortureres. Han oppfordret til å tilgi
folk heller enn å ta hevn og satte et eksempel på dette når han tok tilbake kontroll over Makka og tilga alle som drev ham ut fra hans hjem. Alle hadde sine rettigheter og plikter. Når en person med så høy karakter fremstilles som terrorist så er det ikke vanskelig å skjønne hva hensikten bak dette er. Det viser seg ikke å være en tilfeldighet, men en planlagt
provosering, trakassering og et redskap for å skape uro i det norske samfunnet. Det hele forsvares bak ytringsfriheten. Ytringsfrihet dreier seg om å ytre noe med skjønn, respekt, forståelse og moral som fører til noe godt.
”En handling som står i sterkt
kontrast til islam brukes ofte
som referanseramme med
negative følger for flertallet av
den muslimske befolkningen.”
Ytringer som skaper hat, splittelse, avstand og fordommer er farlige for et fredlig samfunn som Norge. Ytringsfriheten er et veldig viktig element i vårt land, som vi forsvarer til enhver tid. For at et samfunn skal ivareta alles interesser er man totalt avhengig av ytringsfriheten. Dette fordi en regjering må kunne kritiseres for sine feiltrinn, slik at man kan rette på de eventuelle feilene, og samfunnet kan utvikles videre. Har man ingen som tør eller får mulighet til å si ifra om feilgrep, vil dette ha negative konsekvenser for hele samfunnet. Det er nettopp denne hensikten man må ha i bakhodet når man utøver ytringsfriheten: at man skal bruke ytringsfriheten til å utøve konstruktiv kritikk.
Profeten Muhammad (saw) har sagt: afDalu l-jihAdi kalimatu Haqqin ‘inda sulTAnin jA’irin, “The best Jihad is a true (i.e., brave) word in the face of a tyrannical ruler”. (Hadîth fra Abû Sa’îd al-Khudrî (ra): AbûDawûd, al-Tirmidhî).
Av dette kan vi lære at vi ikke må være redd for å kritisere den som ikke er rettferdig.
Tidlig i den islamske perioden forsto man viktigheten av ytringsfrihet. Et eksempel på dette har vi i samfunnet som ble opprettet av profeten Muhammad.En av profetens beste følgesvenner, ’Umar (ra) ville at brudens medgift (mahr) skulle fastsettes til et visst beløp da han var statsoverhodet i samfunnet. En kvinnelig innbygger protesterte på dette forslaget, og
argumenterte med at når Allah ikke hadde fastsatt medgiften, kan ikke ’Umar (ra) det heller. På grunn av at kvinnen hadde rett innførte ’Umar (ra) ikke denneloven. Han ble ikke sint på det at en vanlig kvinne reiste seg opp mot hans forslag, men han aksepterte dette med glede og satte et eksempel for hele verden i en tid hvor alle konger og statsoverhoder hadde
undertrykket sine innbyggere og ingen ville akseptere at en alminnelig borger retter på dem.
Generelt sett kan vi si at det er galt å trykke karikaturtegninger av Profeten (saw), ettersom man gir et falsk bilde av denne store personligheten, som ikke stemmer med virkeligheten. Dette er gjort kun for å gjøre narr. Å gjøre narr av andre er ikke en hederlig handling. La oss stå sammen muslimer så vel som ikkemuslimer for å kjempe mot ytringer som fører til et
urolig og intolerant miljø i vårt fredelige samfunn og som er sårende for våre medmennesker. Vi må huske at vi aldri skal ta i bruk vold og trusler, men dialog for å hindre misforståelser. Respekt og forståelse kan brukes som et redskap for brobygging mellom kulturer
og religioner for å skape et fredlig samfunn.
”Ytringsfriheten er et
veldig viktig element
i vårt land, som vi
forsvarer til enhver tid.”
Til toppen
Korsfestelsen og Jesus (fred være med ham)
TEKST: Asjad Mahomood
Revisjonsstudent ved BI
Islam er den eneste ikke-kristne troen som gjør det obligatorisk for alle muslimer å tro på Jesus (fvmh) for å i det hele tatt kunne kalle seg muslim. Muslimer tror på Jesus (fvmh) som en av de høytstående profeter fra Gud. Vi tror på mirakelfødselen hans og på at han ga liv til de døde og helbredet de syke ved hjelp av Gud, men vi fornekter å tro på formodningen om at han døde på korset.
Bevis
Ulf Magne Løvdahl, pastor i Lista Misjonsmenighet og utgiveren av det kristne bladet ”Frihet” sier følgende: ”Når du bekjenner Jesus med din munn og tror i ditt hjerte at Gud oppreiste Ham fra de døde, da blir du frelst.” Altså, uten troen på Jesus (fvmh) korsfestelse og oppstandelse kommer du ingen vei. Koranen benekter dette ved å si følgende; ”...De drepte ham ikke, og de korsfestet ham ikke (...) De har ingen kunnskap om det, men følger formodninger.” Koranen (Annisaa, 4:157)
Samtidig utfordrer Koranen kristne og jøder til å legge frem deres bevis om de snakker sant: ”De sier:’Ingen kommer til paradiset unntatt jøder og kristne.’ Dette er hva de ønsker. Si: ’Legg frem bevisene deres, om dere snakker sant!’” Koranen (Albaqarah, 2:111)
De kristne kan ikke legge frem et bedre bevis for Jesus korsfestelse enn selve Bibelen som ifølge kristendommen er Guds rette og uforandrede ord. La oss derfor gå litt dypere inn i Bibelen for å finne ut hva den har å si rundt dette temaet. Det må understrekes
at dette er den kristne versjonen av Jesus død, og ikke den islamske versjonen. Ifølge Koranen ble Jesus (fvmh) verken korsfestet eller drept.
Mirakler
Som de fleste andre profeter og sendebud møtte også Jesus (fvmh) motstand fra folket. De stilte mange spørsmål og krevde mirakler. I følgende utdrag fra Mattheus Evangelium 12:38 henviser Jesus (fvmh) til kun ett mirakel, profeten Jonas (fvmh) sitt mirakel: ”Mester, vi vil gjerne se et tegn av deg. Men han svarteog sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn. Men
tegn skal ikke gis til dem, uten profeten Jonas tegn. For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.” Denne ”onde og utro slekta” krevde tegn flere ganger av Jesus (fvmh) i blant annet Markus 8:11-12, Lukas 11:16, 29 og første Korinterbrev 1:22. Jesus (fvmh) utførte mange mirakler som for eksempel å helbrede de syke og gi liv til de døde, alt ved Guds hjelp, men til tross for slike mirakler henviste Jesus (fvmh) kun til profeten Jonas (fvmh) tegn.
Jonas (fred være med ham)
De fleste kristne, jøder og muslimer har hørt om historien om profeten Jonas (fvmh). Ifølge Bibelen dro Jonas (fvmh) vekk fra det han var beordret å gjøre fra Gud, nemlig å gå til storbyen Ninive og spre budskapet fra Gud. Istedet dro han til Jaffa og
tok båten som skulle til Tarsis. Pga storm og uvær som kom ”fordi noen ikke hørte på Guds befaling”, bestemte mannskapet seg for å kaste Jonas (fvmh) frivillig ut i vannet, siden han hadde fortalt at det var han som hadde skylden for uværet. I havet ble han
slukt av en stor fisk og han overlevde i fiskens mage i tre dager og tre netter (Jonas kapittel 1). Ifølge Jonas 2;3 ba Jonas (fvmh) fra fiskens buk og ble bønnhørt av Gud. Han kunne vel ikke be til Gud hvis han hadde vært død. Deretter ble han spydd ut på det tørre land. Når Jesus (fvmh) henviste til profeten Jonas (fvmh) tegn er det klart det ikke er tidsfaktoren tre dager og tre netter det er noe mirakuløst ved, men at når vi forventet at profeten Jonas (fvmh) var død, så var han i live. Jonas (fvmh) var levende fra han ble kastet i havet til fisken spyttet ham ut i land. Det var dette mirakelet Jesus (fvmh) henviste til.
Jonas mirakel = Jesus mirakel
La oss sammenlikne profeten Jonas (fvmh) mirakel med Jesus (fvmh) mirakel. Ifølge Bibelen ble Jesus (fvmh) korsfestet på en fredag (beredelsesdagen), dagen før den jødiske helligdagen sabbat som varer fra fredag kveld til lørdag kveld (Markus
15:42). Maria Magdalena var øyenvitne til selve korsfestelsen til Jesus (fvmh) (Markus 15: 40). Hun dro til gravkammeret for å salve Jesus (fvmh) grytidlig på søndag, den første dagen i uka ifølge den hebraiske beregningen. Ifølge kristendommen stod Jesus (fvmh)
opp fra de døde etter ”tre dager og tre netter”. Det er tydelig at Bibelen tar feil på dette punkt mht tidsperspektivet, da fredag til søndag ikke er ”tre dager og tre netter”. Man kan spørre seg hvorfor Maria Magdalena dro til gravkammeret etter ”tre
dager og tre netter” for å salve liket til Jesus (fvmh). Jøder masserer ikke kroppen tre dager etter at noen dør, det gjør heller ikke kristne eller muslimer. Vi vet at etter et par timers død opptar dødsstivheten (rigor mortis) i kroppen og den begynner å råtne. Er det da noe poeng i salvingen tre dager etter at Jesus (fvmh) døde på korset? Nei! Men det kunne være til hensikt hvis Magdalena var ute etter en levende Jesus (fvmh). Hun kom etter to netter og én dag for å se etter Jesus (fvmh), siden hun hadde vært vitne til korsfestelsen og sett hvor de la ham (Markus 15:47). Det er nok mulig at Magdalena så at Jesus (fvmh) faktisk var i live, men ikke
ville røpe dette, i frykt for at jødene skulle sikre hans død.
Jesus - bønnhørt av Gud
Jesus (fvmh)bad til Gud omå frelse ham fra døden mens han var festet på korset og han ble bønnhørt, ifølge Hebreerne 5:7: ”Jesus båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt”.
Husk at profeten Jonas (fvmh) også ba til Gud og ble bønnhørt. Bibelen forteller oss at han overlevde tre
dager og tre netter i fiskens buk. Jesus (fvmh) ropte ”Eli, Eli, lama sabaktani?” Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” (Mattheus 27:46) På hebraisk er ordet ”Elah”. I den siste versjonen av Bibelen fra ”Scorfield” står ordet ”Alah”, noe som passer perfekt med Guds navn, ifølge islam, Allah. Og man skulle vel undre hva det ligger i ordet ”ble bønnhørt”? Gud hører og vet om alt, men her er det naturligvis snakk om oppfyllelse av bønn. Jonas (fvmh) tegn kunne ikke være lik Jesus (fvmh) tegn hvis begges mirakler var stikk motsatte. Jesus (fvmh) død, men Jonas (fvmh) i live selv om begges bønn ble oppfylt?
Jesus (fred være med ham) lever
Da Maria Magdalena kom til gravkammeret så hun at den store steinen foran inngangspartiet var skjøvet til side. Hun fant ikke Jesus (fvmh) der og fikk høre følgende fra to menn ved gravkammeret ”Hvorfor søker dere den levende blant de døde?” (Lukas 24:5)
”..... De drepte ham ikke, og de korfestet ham ikke .....”
Når Jesus disipler fikk høre at Jesus (fvmh) var i live trodde de ikke det de hørte; ”da de fikk høre at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.” (Markus 16:11) Samtidig hadde noen kvinner også sett et syn av engler som sa at Jesus (fvmh) lever (Lukas 24:23). Ifølge Lukas 24:36-43 ble disiplene til Jesus (fvmh) forferdet og fylt av frykt og trodde det var en
ånd de så da Jesus (fvmh) plutselig dukket opp foran dem og hilste dem med den fredelige hilsen ”Shalom” (Fred være med dere). Hvorfor trodde ikke disiplene at dette virkelig var Jesus (fvmh) og hvorfor ble de fylt av frykt? Jo, fordi de bare hadde hørt rykter om Jesus (fvmh) død på korset. De trodde det var en ånd de så, men Jesus (fvmh) overbeviste dem at han ikke var noe ånd ved å si følgende: ”Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben slik dere ser at jeg har.” Jesus (fvmh) skulle bevise at han var i live og ikke var noen ånd. De ga han et stykke stekt fisk som han spiste for å bevise at han ennå var i live.
Ifølge Johannes 20:14-17 dukket Jesus (fvmh) opp når Maria Magdalena stod ved gravkammeret og gråt. Jesus (fvmh) talte til Maria og sa ”Rør ikke ved meg! For jeg er ennå ikke faret opp til Faderen!” Maria Magdalena hadde vel ikke fått elektrisk støt ved å ta på Jesus (fvmh)? Nei, Jesus (fvmh) sår på kroppen var sannsynligvis ennå ferske og han var ennå i live.
Jesus død? Mens Jonas i live?
Hvis Jonas (fvmh) var i live i tre dager og tre netter, må Jesus (fvmh) også ha vært levende i gravkammeretsom han selv hadde sagt på forhånd. De kristne holder på sitt standpunkt om døden på korset for å oppnå frelse. Derfor er de nødt til å tro at Jesus (fvmh) var død i tre dager og tre netter. Motsigelsen mellom kristendommens påstand og dens oppfyllelse er lysende. Jesus (fvmh) hadde sagt, ifølge Mattheus 12:38: ”For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte” og refererte til mirakelet til profeten Jonas (fvmh). Men ifølge de kristne var Jesus (fvmh) i dødsriket i tre dager og tre netter, mens profeten Jonas (fvmh) var i live i samme tidsperiode? Ifølge de kristne ble Jonas (fvmh) bønnhørt av Gud ogoverlevde i fiskens buk, mens Jesus (fvmh) døde selv om han ble bønnhørt av Gud? Det er vel ikke ”likesom Jonas (fvmh)”! Er det da de millioner av kristne som tar feil, eller var det Jesus (fvmh) som tok feil? Jesus (fvmh) sa ”For de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke.” (Mattheus 13:13)
Jesus (fred være med ham) budskap
Koranen oppfordret de kristne til å legge frem bevis, og deres bevis holder foreløpig ikke mål. Hvordan kan Bibelen si noe helt annet enn det de kristne sier? Jesus, altså profeten Isa (fred være med ham), kom med det samme budskapet som alle andre Guds
profeter, nemlig fred (Islam) og underkastelse for Guds vilje. Ifølge Koranen har det aldri vært noen annen tro enn Guds religion, Islam. Folk endret på Guds ord, men Koranen er komplett åpenbart for den siste profeten Muhammad (Allahs fred og velsignelser være med ham) som en veiledning for alt, for alle levende skapninger og til all evighet.
Til toppen
Viktigheten av Hadith og Sunnah
TEKST: Arslan F. Mohammed
Siviløkonom
Fra tid til annen kommer det spørsmål vedrørende viktigheten av Sunnah og Hadith innen islam. Noen
mener at denne kilden til kunnskap og islamsk lov kan sidestilles, og alt vi trenger kan taes fra Koranen
alene, mens andre har historisk sett lagt mer vekt på ulike lærdes posisjoner der hadithene har kommet i periferien, noe som har ført til at ulike personer har kommet frem til tolkninger av islam som ikke er direkte kontradiktorisk til Koranen, men som kan være i direkte motsetning til hadithene. Selv om intensjonen ikke nødvendigvis trenger å være feil i noen av tilfellene bør en ha klart for seg hva Profetens Sunnah innebærer for muslimene.
Så hvorfor er egentlig Sunnah eller Hadith så viktig?
Først noen forklaringer; Sunnah er et spesifikt islamsk begrep som betyr Profeten Muhammad (saw: fred være med ham) sin praksis som en modell for muslimer og omhandler alt Profeten sa, alle hans gjerninger og omhandler de handlingene han enten godkjente eller forkastet, mens Hadith er et (vitenskaplig) islamsk begrep som betyr en rapport eller samling av rapporter som formidler Profetens anbefalinger og praksis til oss muslimer, og er dermed måten Sunnah er blitt bevart og overført til oss. Muslimer tillater seg å stille spørsmålstegn ved korrekthet til enkelte hadith, men det er helt uakseptabelt for en muslim å stille spørsmålstegn ved Profetens Sunnah. Jeg vil bruke disse begrepene litt om hverandre, men fokuset vil være på lærdommen vi har fått fra Profeten (saw).
Muhammad (saw) som modell
For å forstå viktigheten av Hadith er det viktig å forstå profeten Muhammads (saw) rolle i Islam, for viktigheten og forståelsen av Sunnahs posisjon innen islam er avhengig av Profeten (saw). I Koranen har Allah repeterende ganger stadfestet profeten Muhammad (saw) som en modell for menneskelig oppførsel, se koranvers (33:21, 4:59, 59:7). I sin avskjedstale presisterte Profeten dette slik: ”Jeg etterlater meg for dere to ting; som hvis dere holder fast
ved, vil dere aldri gå vill, nemlig Allah’s bok (Koranen) og min Sunnah.”
For å analysere problemstillingen skissert ovenfor kan vi visualisere tre ulike muligheter:
1. Profeten (saw) skulle bare overbringe budskapet fra
Allah (swt), og hadde ingen annen rolle.
2. Han (saw) skulle ikke bare overbringe budskapet,
men også forklare det, men bare i tiden han (saw)
selv levde, etter hans død skulle Koranen alene
være menneskehetens ledsager.
3. Ikke bare skulle han (saw) overbringe Allahs (swt)
budskap, men også følge og forklare budskapet.
Hans liv, ytringer og forklaringer til åpenbaringen
skulle være en ledsager for muslimer til alle tider.
Muslimske lærde er alle enige om at det er den siste posisjonen som kan karakteriseres som korrekt
forståelse av Profeten Muhammad (saw) sin posisjon innen islam. Koranen inneholder flere vers (ayah) som minner oss om Profetens (saw) posisjon innen islam: ”I Guds sendebud har dere hatt et godt eksempel, for den som setter sitt håp til Gud og den ytterste dag, og stadig kommer Gud i hu.” Koranen (Al Ahzab, 33:21)
”...Den som adlyder Gud og Hans sendebud og frykter Gud i ærefrykt, disse vil det gå godt.”
Vis lydighet mot Allah og Muhammad (saw)
Ved et annet tilfelle forklares muslimenes kvaliteter med følgende: ”Alt de troende sier når de kalles til Gud og Hans sendebud, at han må felle dom mellom dem, er: «Vi hører og vi adlyder.» Disse vil det gå godt. Den
som adlyder Gud og Hans sendebud og frykter Gud iærefrykt, disse vil det gå godt.” Koranen (An Nur 24:51-
52) På mange steder gir Koranen en helt klar formaning i saken: ”Dere som tror, vis lydighet mot Gud, mot Sendebudet, og mot dem som har autoritet blant dere. Hvis dere strides om noe, så bring det frem for Gud og Sendebudet, såfremt dere tror på Gud og dommens dag. Dette er det rette og den beste løsning.” Koranen (An Nisa, 4:59) Den ideelle rollemodellen Koranen er veldig klar når det gjelder Profetens (saw) posisjon. Ifølge Koranen har Profeten (saw) fire kapasiteter, og han skal følges i alle hans kapasiteter.
Han er mu’alim wa murabbi (lærer og den som oppdrar (educator)), han forklarer Boken (Koranen), han er en dommer, og han er en leder. I henhold til alle disse rollene er han den ideelle rollemodellen for muslimer. Nedenfor følger noen vers som forklarer dette nærmere: Sannelig, Gud viste godhet mot de troende da Han sendte dem et Sendebud (Muhammad) av deres egne for å resitere Hans ord for dem, og gjøre dem rene og lære dem skriften og visdommen, for tidligere var de i klar villfarelse. Koranen (Al Imran 3:164) For deg (Muhammad) har Vi åpenbart formaningen, slik at du (Muhammad) kan gjøre klart for menneskene hva som er blitt dem åpenbart, så de måtte tenke over det. Koranen (An Nahl 16:44) Det sømmer seg ikke for en troende mann eller kvinne,
når Gud og Hans Sendebud (Muhammad) har truffet avgjørelse i en sak, å ha fritt valg i denne sak. Den
som ikke adlyder Gud og Hans Sendebud, er klart på vidvanke. Koranen (Al Ahzab33:36)
I alle disse versene forklarer Allah (swt) ulike aspekter ved Profetens (saw) person. En kan se viktigheten av Profeten (saw) ved disse versene. Det er andre vers som understreker viktigheten av å følge Profeten
da Allah har åpenbart budskapet for ham, og vist ham hvordan den skal følges: ”Den som bryter med Sendebudet etter at ledelsen er blitt klar for ham, og følger en annen vei enn de troendes, ham vil Vi overlate
til det han har vendt seg mot. Og Vi vil la ham møte helvete. Og det er en trist skjebne.” Koranen (An Nisa 4:115)
Dette verset er i realiteten en pekepinn mot de som ikke følger Profetens (saw) ledsagelse etter at hans posisjon
er blitt klargjort ovenfor dem i Koranen. Koranen går faktisk et steg videre, og forklarer at Profeten (saw) er det siste
sendebudet fra Allah (swt), og at han er det for hele menneskeheten for alltid. Dette åpenbarer seg i at Profetens (saw) ledsagelse og eksemplifiseringer av Koranen er ment som et eksempel for menneskeheten og hadithene er en samling og refleksjon av hans personlighet. ”For deg har Vi åpenbart formaningen, slik at du kan gjøre klart for
menneskene hva som er blitt dem åpenbart, så de måtte tenke over det.”
Detaljer og forklaringer
Enhver person som noen gang har forsøkt seg på en studie av Koranen vil se at Koranen som regel tar seg av de generelle prinsippene innen islam og går bare i detaljer ved svært få tilfeller. Detaljene ble som regel ofte forklart av Profeten (saw), enten ved utførselen av Koranens budskap eller ved forklaringer til sine følgesvenner. Sunnah eller Profetens (saw) hadither var ikke et behov som oppstod etter profetens (saw) død. For behovet for profetens (saw) forklaringer var allerede demonstrert i løpet av hans liv. Salah (rituell bønn) og Zakah (obligatorisk velferdsskatt), som er to av de viktigste grunnpilarer for en god muslim illustrerer viktigheten av Hadith. Da åpenbaringene
rundt Salah og Zakah kom fra Allah (swt) (flere åpenbaringer tok opp temaene Salah og Zakah, både i Makka og i Madina) ble ingen detaljer gitt. Det er Profeten (saw) som forklarte og viste detaljene rundt Salah og Zakah innen islam. Sahaba (Profetens følgesvenner) så også på Sunnah som den andre kilden til islamsk lov. Mu’az ibn Jabal (ra) fortalte Profeten (saw) at han ville avgjøre saker i henhold til Profetens (saw) Sunnah hvis han ikke fant svar i Boken.
Dr. Hamidullah forklarer viktigheten av Hadith på følgende måte:
Viktigheten av Hadith økes for muslimene basert på det faktum at profeten Muhammad (saw) ikke bare lærte, men tok vare på mulighetene han (saw) hadde til å sette i praksis de lærdommene han gav til sin ummah (den muslimske nasjon). Han praktiserte Koranen ved alle aspekter av livet. Han levde i 23 år etter den første åpenbaringen fra Allah (swt). Han fremførte sin ummah for religionen som han praktiserte selv til den minste detalj. Han etablerte en islamsk stat, som han administrerte med fred og ro. Han var en hærfører i situasjoner der muslimene trengte en forsvarer. Han var en dommer, som hørte og dømte folk i tvister. Han var en ektemann som
viste hvordan familielivet skulle leves. Først og fremst så viste han at heller ikke han var over den islamske loven. Hans praksis var ikke bare et privat levesett, men en detaljert fortolkning og eksemplifisering av
Allahs (swt) lære (Tatt fra ”Introduksjon til Islam”, s.23).
Til toppen
Muhammad (fred være med ham) - Fredsprofeten
TEKST: Najeeb-ur-Rehman Naz
Assisterende Imam, World Islamic Mission
Hvis vi kaster et blikk på profeten Muhammads (saw: fred være med ham) eksemplariske liv kommer vi helt åpenbart til å se at fred og barmhjertighet står sentralt i hele hans liv. Uansett omstendighet og situasjon har han alltid vært det beste og enestående eksempelet på fred og nåde, tålmodighet og tilgivelse. Allahs hellige bok Koranen bevitner: ”"Vi har sendt deg som en nådesbevisning til all verden". 1 Dette verset understreker Profetens (saw) nåde generelt for alle mennesker så vel som for dyr og alle andre skapninger. Abd Allah ibn Amr forteller at Profeten, (saw) sa: ”"Den Mest Barmhjertige (Gud) viser sin nåde mot de som er barmhjertige mot andre. Vis nåde mot de som er på jorda, da skal Han som er oppe i himmelen (Gud) vise nåde mot dere".2
Da Profeten (saw) for første gang fortalte folk i Makka om at Gud var én og at han var Guds profet, fikk han svært kraftig og ubehagelig motstand. Handlingene til Makkas folk mot ham var umoralske og umenneskelige. Han (saw) ble mobbet og ertet, søppel ble kastet over ham og torner ble plassert på veien når han gikk. Han ble forsøkt drept blant annet ved forgiftet mat. Til tross for denne brutale motstanden og grusomheten, steg antallet på muslimer dag etter dag. Dette var noe Makkas ikke- muslimer ikke kunne tåle. De vedtok et sosialt og handelsboikott med muslimene. Det var en av de verste periodene for muslimer som de måtte overleve. De gikk uten mat i flere dager. Ofte måtte de spise treblader og gress for å overleve. Profeten (saw) var forfulgt og de troende ble grovt torturert. Livet i Makka var et mareritt for muslimer. Det var på grunn av disse grusomme omstendigheter at muslimene måtte flykte fra Makka og søke tilflukt i andre byer som Madina. De måtte forlate sine slektninger, hjem og eiendeler bare fordi de trodde på én Gud. Folk i Makka var ikke helt fornøyd selv etter denne tvangsutvandringen. De ba folk i Madina om å utvise muslimene fra deres by. De truet muslimene med krig og maktbruk. På denne måten levde muslimene i en krigssituasjon og var langt unna en fredelig tilværelse i mange år.
Ingen hevn
Profeten Muhammad (saw) har i hele sitt liv vist nåde og barmhjertighet mot andre. Beretninger om slike tilfeller er så mange at det er vanskelig å velge mellom dem. Abu Hurairah (ra) forteller at en dag ble profeten (saw) bedt om å be mot sine fiender og ikke-muslimer. Han (saw) svarte med dette: ”Jeg er ikke sendt til å forbanne noen men jeg er sendt som nådesbevisning". 3
Hvem kan glemme den historiske dagen i hans liv da han overtok Makka? Ved denne anledningen hadde Profeten (saw) alle muligheter til å ta hevn over de som standhaftig hadde kriget mot muslimene i over 20 år, og utført grusomheter mot dem. Han kunne ta et endelig oppgjør med enhver som hadde krenket ham og torturert hans svake og hjelpeløse tilhengere gjennom denne lange perioden. Men fredsprofeten sa: ”"Ingen bebreidelser over dere i dag! Gud vil tilgi dere. Han er den største i barmhjertighet". Og alle i Makka fikk ubetinget amnesti.4
Barmhjertighet for alle Profeten Muhammad (saw) var barmhjertig og nåderik. Dette gjelder mot mennesker generelt så vel som dyr, fugler og Guds andre skapninger. Eksempler på profetens barmhjertighet er mange og multidimensjonale, men vi får nøye oss her med å nevne noen få av dem. En dag ledet Profeten (saw) en bønn og resiterte små suraer under bønnen. Da han var ferdig med bønnen sa Abu Saeed Khudri (ra) til Profeten (saw) at han aldri hadde sett profeten be så kort. Profeten (saw) sa: "Jeg kunne høre under bønnen at noen barn gråt. Det var også noen kvinner med i bønnen, og moren til det gråtende barnet var sikkert en av dem. Jeg forkortet bønnen min slik at hun kunne bli ferdig og passe på barnet sitt". 5
Profeten var ikke barmhjertig bare mot muslimer, men også mot ikke-muslimer. Etter regelmessige mishandlinger fra sine fiender sa han ofte: ”Gud! Tilgi min nasjon, de vet ikke sannheten”. En dag gikk Profeten (saw) til Taif, en by ca 120 mil fra Makka, for å invitere folk til islam. Også i denne byen ble han møtt med grusomhet. Barna i byen var samlet og ble bedt om å kaste stein på Profeten (saw). Kroppen hans var såret og det blødde mye. Han beskrev denne dagen som en av de verste og mest sårbare dagene i livet hans. 6 Men da fjellsengelen kom og spurte om å få lov til å slå sammen de store fjellene rundt Taif for å utslette hele byen, sa den nåderike profeten: "Jeg vil vise tålmodighet mot det de har gjort i håp om at kanskje deres avkom tror på den ene Gud". Med dette sa engelen: "Sannelig du er snill og barmhjertig akkurat slik Allah har kalt deg det".7 Allahs Sendebud (saw) oppfordret folk på det sterkeste til å sette fri slaver. Han påla sine tilhengere å behandle slavene pent og mildt. De må få samme mat man selv spiser og samme klær man selv bruker. Å slå en slave ble forbudt. På spørsmålet om hvor mange ganger en tjener eller slave kan tilgis, sa Profeten (saw): "Sytti ganger om dagen". Ved en annen anledning sa han: "Erstatning for en som slår sin slave i ansiktet, er at han setter slaven sin fri".8 Anas (ra) forteller at han tjente Profeten (saw) i omtrent ti år. Profeten (saw) spurte aldri om hvorfor Anas (ra) gjorde noe feil, når dette skjedde, eller hvorfor han ikke gjorde noe som han hadde glemt å gjøre. 9
Også dyr og fugler nyter barmhjertigheten
rofetens (saw) barmhjertighet var ikke bare for mennesker, men også for dyr og andre skapninger. Under en reise stoppet Profeten (saw) på et sted. I nærheten hadde en fugl sitt reir. Noen av de medreisende hadde tatt bort egg fra reiret. Fuglen kom og begynte å fly over profetens hode. Profeten (saw) spurte om hvem som hadde såret fuglen ved å ta bort dens egg. En av følgesvennene sa: "Jeg har tatt dem". Profeten ba ham om å legge eggene tilbake. 10
Det er berettet av Abd Allah ibn Abi Bakr (ra) at da muslimene dro fra stedet Araj under Makkas erobring, så Profeten (saw) en tispe som ammet sine små valper og virket bekymret for dem. Profeten (saw) ba en følgesvenn om å stå der og passe på tispen og dens valper slik at ingen i hæren kunne skade dem. 11 En dag så Profeten (saw) en kamel som på grunn av sult og tørste så veldig slank ut. Han (saw) sa: "Frykt Gud på grunn av disse stumme dyr. Rid på dem bare når de er i stand til det". 12
Respektfull og tålmodig
Profetens (saw) eksemplariske liv har alt det man trenger for et fredlig og tålmodig samfunn. En kristen delegasjon fra Najran kom til Medina. Profeten (saw) åpnet dørene til moskeen sin for dem. Tiden for deres bønn var inne. De avholdt sin gudstjeneste i profetens moské. Noen av følgesvennene ønsket å hindre dem fra å be i moskeen, men Profeten (saw) lot dem be. 13
Under den berømte Hudaibiyya-pakten ble Profetens (saw) tålmodighet testet igjen. Partene ble enige om en avtale som virket veldig urimelig for muslimene. Et av punktene var at hvis noen fra Makka skulle komme til Muhammad (saw) uten lov fra sine verger, måtte de sendes tilbake til Makka med en gang. Men hvis noen gikk fra Madina til Makka så skulle vedkommende beholdes og ikke returneres til Madina. Da denne viktige avtalen skulle skrives ned, godtok Profeten (saw) med stor tålmodighet måten motparten ønsket å skrive den på. Han måtte hviske bort (I Allahs navn, den mest Barmhjertige, alltid Nåderike) fra toppen av dokumentet, og fjerne bort "Allahs Sendebud” fra navnet sitt". 14
En beduin kom til profetens moské og tisset i moskegården. Folk stod opp for å slå ham, men Profeten (saw) sa: "La ham gå og hell vann over der han har tisset. Dere må være milde mot andre, ikke strenge". 15
Barmhjertighet, kjærlighet, tålmodighet og respekt for andre er noen av Profetens (saw) enestående egenskaper som dagens mennesker har mye å lære av. I følge George Bernard Shaw kan nåværende menneskelige tragedier overvinnes hvis Muhammad (saw) hadde vært verdensleder. 16
1 Koranen, al-Anbiya 21:107
2 Abdul Haq Muhaddith Dehlawi, Ashe’atul Lama’at (urdu), bind 6, s. 147, Farid Book Stall Lahore
3 Ibn Jaozi, Abd Al-Rahman, Al-Wafa (urdu), s. 475, Farid Book Stall Lahore
4 Shah, Pir Muhammad Karam, Zia-un-Nabi, bind 5, s. 315, Zia-ul-Quran Publications Lahore
5 Ibid, s. 362
6 Ibid, bind 2 s. 446
7 Ibid, s. 448
8 Tawakkuli, Allama Noor Bakhsh, Seerat-e-Rasool-e-Arabi, 2003, s. 232pp, Zavia Foundation Lahore
9 Ahmad, Mian Abid, Shan-e-Muhammad, s. 86, Seerat International Research Centre
10 Shah, Pir Muhammad Karam, Zia-un-Nabi, bind 5, s. 362
11 Ibid, s. 363
12 Tawakkuli, Allama Noor Bakhsh, Seerat-e-Rasool-e-Arabi, 2003, s 233
13 Ibid, s. 345
14 Shah, Pir Mohammad Karam, Zia-un-Nabi, bind 4, s. 146pp
15 Tawakkuli, Allama Noor Bakhsh, Seerat-e-Rasool-e-Arabi, 2003, s 216
16 Ahmad, Mian Abid, Shan-e-Muhammad, s.9
Til toppen
De fatale sekundene
TEKST: Farah Khan
Dataingeniør
FOTO: Farooq Ansari
Jusstudent
Amir var på jobb i Islamabad 8. oktober da han fikk beskjeden om at hans hjemby hadde blitt rammet av jordskjelvet. Bagh er en av de byene i Kashmir som ble hardest rammet under jordskjelvet i fjor, hvor 8157 mennesker mistet livet.
Denne dagen ble livet til Amir og hans familie snudd opp ned. Amir forteller oss sin historie: "Det tok ikke lang tid før jeg begynte å kjøre i full fart mot Bagh. Det var umulig å få tak i noen via telefonen eller på noe annet vis. På radio sa de at alt var jevnet med jorden. Men jeg mistet ikke håpet. Jeg ba hele veien om at jeg skulle få se mine nærmeste i live - mest av alt min mor. Jo lenger opp jeg kom desto vanskeligere ble det å kjøre. Veiene var helt ødelagt og det kraftige regnet gjorde ikke situasjonen bedre. Skadde og døde lå om hverandre hele veien opp.
Det var kaotiske tilstander, folk som skrek og tryglet om hjelp, men jeg ville bare til min familie. Det å bare kjøre forbi folk som var desperate er noe jeg ikke kan glemme eller tilgi meg selv for. Men likevel, hva skulle jeg ha hjulpet dem med? En by som engang var preget av vakre fjell og daler lå nå i ruiner. Jeg så ikke et eneste hus som var uten skader. Tusenvis av tanker og bilder raste gjennom hodet mitt. Jeg ba mer og mer for min familie.
Da jeg var fremme så jeg at huset til min eldste bror lå i ruiner. Jeg fikk panikk da jeg fikk øye på nabohuset som tilhørte mine foreldre, det hadde rast sammen det også. Jeg klarte ikke å tenke. De hadde nettopp klart å grave ut min far. Jeg visste ikke om jeg skulle puste lettet ut etter å ha sett han eller gråte fordi han var full av blod. Min neste tanke var: Mor! Jeg prøvde å se etter henne, men klarte ikke finne henne. Jeg styrtet mot huset hvor lillebroren min desperat holdt på å grave. Han tryglet igjen og igjen: ’Hjelp meg med å finne min mor’. En smerte skar gjennom magen. I det ene øyeblikket trodde jeg alt kun var en drøm. Lå virkelig min mor under ruinene? Jeg begynte å grave samtidig som jeg ba til Gud. Hele dagen gravde vi for til slutt å finne henne i en forvridd stilling. Ansiktet og hodet – knust. Hun var død. De omkomne ble begravd alene eller i kolonier og det ble mange graver i fjellene. Det var umulig å få tak i et klede for å svøpe om henne, men mor var så heldig. Vi fant ett like ved henne innimellom ruinene. Det hentet far fra Makka året før da han var på Hajj.”
Tap av menneskeliv i Amirs familie var dessverre ikke kun begrenset til hans mor. Amir sin storesøster Saima bodde sammen med ektemannen Sajid, sine 4 barn og svigermoren. De to eldste barna var på skolen mens Sajid, svigermoren og den yngste datteren var inne. Saima og hennes yngste sønn Asad var på vei inn da jorden plutselig hevet seg og brølte som en vill og rasende storm. Til å begynne med forstod ikke Saima hva som var i ferd med å skje. Hun falt og slo seg og det ble helt mørkt foran øynene hennes. Sønnen falt han også, men i det øyeblikket hun innså at de begge var i live var det ingen ting annet som betydde noe for henne. Men like etter fikk hun øye på det sammenraste huset. Hun løftet opp sønnen og stormet mot det. Luften var full av støv og det var vanskelig å se. Hun ropte etter sin mann og datter, men fikk ikke svar. Hun fikk panikk og klarte ikke å tenke, og skjønte ikke hva hun skulle gjøre. Hun skrek og hylte, løp til nabohuset i håp om å få hjelp. Deres hus var også rast sammen, og uansett hadde alle nok med seg selv på dette tidspunktet. Samtidig tenkte hun på guttene sine som var på skolen. Hun ble stående der helt hjelpesløs og apatisk.
Mange av de som mistet livet under jordskjelvet var barn. Sharaz og Shazad, Saima sine sønner på 10 og 12 år holdt til i en liten skolebygning et stykke unna huset. Sharaz satt og skrev da læreren ropte at det var jordskjelv og at de måtte komme seg ut. Flere av Sharaz sine venner mistet livet. Selv ble han såret, men fikk ingen varige skader. Begge brødrene kom løpende hjem for å se til sine foreldre, hvor de ble møtt av sin skrikende mor som fortalte dem at far, bestemor og lillesøster var omkommet. Dette har satt varige spor hos guttene. De leker ikke lenger, sitter bare og ser på sin mor gråte, dag inn og dag ut.
Nesen vendt mot Islamabad
Amir fortsetter berettelsen av sin dystre og hjerteskjærende historie om hvordan hans eget og familiens liv ble så drastisk forandret: ”Min søster og hennes barn ble så traumatisert etter jordskjelvet at jeg ble nødt til å ta de med meg hit til Islamabad”, sier Amir. Her har jeg en hybel som jeg bor i grunnet min jobb. Og nå bor Saima og barna hennes med meg. Det var ikke aktuelt å forlate dem alene i Bagh. Jeg prøvde også å få med min far som både er gammel og veldig skadet, noe som gjør det svært vanskelig for ham å bo i telt. Men han i likhet med de fleste andre der vil ikke forlate stedet – på tross av all snøen og kulda. De tenker at det er der de hører hjemme. Hele livet har de jobbet og slitt for å skape alt det de hadde, det er der de ble født, og der skal de også bo livet ut. De vil heller ikke forlate gravene til sine nærmeste. Det sies også at man ikke får støtte fra myndighetene til gjenoppbygging hvis man ikke oppholder seg kontinuerlig på eiendommen.”
3,3 millioner mennesker hjemløse
Det kommer fortsatt etterskjelv, noe som gjør innbyggerne veldig redde. Saima forteller: ”Det er i Bagh jeg har tilbrakt hele mitt liv, jeg vil tilbake. Men alt vi eide er borte. Huset vårt ligger i ruiner. Jeg har mistet både mannen min og den vakre datteren min. Hvordan skal jeg klare å leve uten dem? Guttene mine er i sjokk. Livet vårt var hardt tidligere også, men vi hadde alltid noen muligheter og utveier. Når jeg lukker øynene ser jeg min datter og min mann. Jeg har ikke sovet en hel natt siden denne hendelsen. Noen ganger opplever jeg alt om og om igjen. Alle sier at jeg ikke skal tenke på fortiden, at alt som skjedde var Guds vilje, men fremtiden skremmer meg. Hva vil skje med meg og mine barn? Det er et spørsmål jeg stiller meg selv om og om igjen. Gud tok ifra oss alt vi hadde.
Et stykke unna står Asad, yngstemann, og ser på moren med sine mørke og triste øyne, men det eneste hun tenker på nå er sin vakre datter hun har mistet. ”I familien vår har vi totalt mistet bortimot 30 mennesker til sammen, både barn og voksne.De overlevende i familien har mistet alt de eide i jordskjelvet, og kjemper nå en daglig kamp mot vinterkulden. Vil de overleve i kulda?
Travle gater i Rawlakot
Tiden kommer til at vi selv skal besøke jordskjelvsrammede Kashmir. Rawlakot ble ikke like hardt rammet av jordskjelvet. Totalt mistet 1025 mennesker livet her. Allerede på vei dit kunne vi merke en dyster stemning som preget vakre Kashmir – opprinnelig en turistperle på lik linje med Sveits og Geiranger. Langs den smale veien fikk vi øye på flere telt som var satt opp ved sammenraste hus. Barn som lekte langs veien brydde seg ikke om kjøretøyene som kjørte forbi. De var tydeligvis blitt vant til fremmede. Når vi så opp på fjellene ble vi forundret over at de hadde endret utseende. Det skyldtes de enorme jordrasene som fulgte jordskjelvet. Vi ble klart rystet etter å ha hørt om situasjonen til Saima og hennes barn. Men å se de grusomme ødeleggelsene etter jordskjelvet i Pakistan på nært hold var langt verre. Der det tidligere var et stort sykehus, er det nå flere telt som internasjonale hjelpeorganisasjoner har satt opp for å drive nødhjelp. Mange mennesker mistet livet inne i sykehuset under jordskjelvet. Både ansatte og pasienter. De som overlevde fikk store skader. Det er både offentlige og private sykehus i Pakistan. Dette var det største offentlige sykehuset i Rawlakot. Skadede folk fra hele byen stormet til et sykehus som nærmest lå i ruiner, noe som gjorde situasjonen svært vanskelig. Mennesker som var hardt skadet ble ikke behandlet grunnet plassmangel.
Militære delte ut telt og mat
Ifølge FN døde minst 86000 personer i Pakistan og Kashmir. 70000 ble alvorlig skadet og 59000 ble lettere skadet.
Selv om jordskjelvet er en saga blott, frykter man at disse tallene vil stige. Ruinerte eiendommer og infrastruktur gjør fremtidsutsiktene mørke for de jordskjelvrammede. Ennå har ikke innbyggerne fått hus. De fleste teltene er fullstendig ubrukelige. De har kollapset under snøen. Om dagen skinner sola, men temperaturen faller merkbart utover kvelden og det blir helt mørkt. Rim dekker landskapet. Folk kan fryse i hjel, noe som har skjedd flere steder. Det er begrenset hvor mye et bål varmer når den iskalde fjellvinden herjer. Den skjærer gjennom telt, tepper, klær og helt inn til kroppen. Folk prøver å varme hverandre uten å lykkes. Men for disse menneskene er ikke kulda det verste. Det er hele den skrekkelige traumatiske hendelsen som har satt dype spor i dem. De har mistet livslysten, desillusjonen har tatt overhånd. De fleste undrer seg over hvorfor de selv ikke var en av de som døde under jordskjelvet. Det hadde vært bedre for dem.
Hjelpearbeiderne har gjort en fabelaktig jobb som de fortjener all ros for, men det viktige nå er å fortsette hjelpen ettersom folk verken har hus eller noen måte å forsørge seg på. Flere hjelpeorganisasjoner trekker seg ut, og snart blir de helt borte. Da er det særlig viktig at eksempelvis pakistanere i Norge med sin ressurssterke bakgrunn fortsetter den uvurderlige hjelpen til jordskjelvofrene, som har behov for hjelp til å bearbeide sine tanker, hjelp til å bygge opp hus og rett og slett livet sitt. Kanskje kan vi bidra til at de får tilbake sin livsgnist, hvilket er en plikt som påhviler samtlige muslimer.
Til toppen
Et nærmere blikk på profeten Muhammad, fred være med han
TEKST: Vibeke Breivik
Islamstudent ved Universitet i Bergen
Vi har hørt at Muhammad (saw: fred være med ham) var profet, statsoverhode, samfunnsreformator og
religionsstifter. Han har utvilsomt hatt stor innflytelse på verdenshistorien, men hva vet vi om personligheten hans og hvordan var han i dagliglivet?
Muhammad (saw) var velbygd og litt høyere enn gjennomsnittet. Håret hans var langt og tykt, skjegget fyldig og ansiktstrekkene pent avbalansert. Han hadde en bestemt gange, og gikk så fort at andre fant det vanskelig å holde tritt med ham. Han snakket ikke
med mindre det var nødvendig, og var alltid saklig. Latteren hans var som oftest mest et smil, men noen ganger lo han så godt at de skinnende hvite tennene kom til syne. Klærne hans var enkle og lappet på flere steder, men han holdt dem upåklagelig rene.
Levevis
Muhammads (saw) hus var laget av tørket leire og møblert med en pute fylt med palmeblad, et dyreskinn på gulvet, et vannskinn og noen våpen. Dette var alle hans jordlige eiendeler i tillegg til en kamel, en hest, et esel og et stykke land han fikk en gang mot slutten av livet. En gang så Muhammads (saw) venner at en matte av palmeblader han sov på satt merker på kinnet hans og ønsket å gi ham en mykere seng. Han avslo høflig og sa: ”Hva skal jeg med materielle goder? Min tilknytning til dette livet er som en reisende som tar en kort hvil under skyggen av et tre, og så drar videre.”
Han rådet folk til å leve enkle liv. Selv da han praktisk talt hersket over hele Arabia levde han nøkternt på grensen til asketisme, og hadde forbudt seg selv ogsin familie å bruke av almissene som ble samlet inn fra folket. Kona hans sa at det var knapt en dag i livet han spiste to hele måltider.
Personlighet
Av natur var han snill, alltid tilbøyelig til å tilgi og overse andres feil. Gode manerer, barmhjertighet, enkelhet, ydmykhet og oppriktighet er noen av nøkkelordene som beskriver ham. For å oppnå rettferdighet kunne han være bestemt og urokkelig, men som oftest var urokkeligheten hans iblandet generøsitet. Selv om han var Guds budbringer og hersker på jorden fant man aldri tegn på overlegenhet i ham. Han pleide å si: ”Jeg er Allahs profet, men jeg vet ikke hva som vil skje med meg til slutt.” Han likte ikke at folk skulle reise seg for ham men reiste seg alltid opp når noen respekterte mennesker kom til ham, blant annet for ammen som hadde oppdratt ham da han var liten. Ganske ofte ble han utsatt for uflidde beduiners gruff og uhøfligheter, men ble adri fornærmet. Selv folk han mislikte ble alltid godt behandlet. Han sa at rettskaffenhet alene var kriteriet for om ett menneske er bedre enn et annet, og inviterte alltid folk hjem til seg, både slaver, tjenere og de aller fattigste, for å delta i hans magre måltider.
Dagens rutiner
Muhammad (saw) organiserte tiden sin nøye. Etter morgenbønnen ble han sittende i moskeen og meditere til solen stod opp og folkene samlet seg. Så holdt han preken hvorpå han snakket med folk, spurte hvordan det gikk med dem og spøkte og lo mens skatter og innsamlede midler ble delt ut. Han ba igjen, gikk hjem og gjorde husarbeid. Senere kom han
tilbake til moskeen, tok imot klager og problemer o ga råd og trøst. Etter ettermiddagsbønnen besøkte han hver av konene sine. Senere samlet hele familien seg og spiste sammen. Så snart nattbønnen var gjort, leste han noen surer fra Koranen og la seg til å sove.
Hver fredag holdt han preken etter den ukentlige samlingsbønnen. Han ble aldri irritert av avbrytelser.
En gang kom det lille barnebarnet hans tumlende. Muhammad (saw) gikk ned, tok ham på fanget og fortsatte å snakke til forsamlingen.
Tillit til Gud
I ensomheten i Mekka, under forfølgelse, i motgang og prøvelser og foran fiendenes sverd står fullstendig tillit og fast tro på Gud fram som det dominerende kjennetegnet på hans liv. Selv om han stod foran store farer mistet han aldri håpet. Muhammads (saw) onkel visste at Quraish-stammen ville drepe ham og bønnfalt ham å gi opp, men svaret var: ”Å onkel, om så de satte solen i min høyre hånd og månen i min venstre, vil jeg sannelig aldri gi opp denne saken før Allah gjorde klar sin vilje dertil, eller jeg stryker med i forsøket.”
Muhammad (saw) som ektemann
Han var en kjærlig, ansvarsfull og hjelpsom ektemann, og anså kvinner som likeverdige foran Gud. Han sa: ”Den beste av de troende er de som er best i moralsk fremferd, og de beste av dem er de som er best motsine kvinner.” Det fantes ikke noe husarbeid han anså som
nedverdigende. Kona hans, Aisha, forteller: ”Handeltok alltid i husarbeidet. Til tider reparerte han klærne og skoene sine og kostet gulvet. Han melket, stelte og matet dyrene og handlet mat.” Han var heller ikke flau for å leke og ha det morsomt sammen med familien sin. Vi finner blant annet opptegnelser som forteller at de så på spydlek sammen og løp om kapp med hverandre ute. Muhammad (saw) lo hjertelig både da han vant og tapte. Ofte gjorde han
små, men betydningsfulle ting i hverdagen som tegn på kjærlighet. Aisha forteller: ”Da jeg drakk av en kopp tok Allahs budbringer den etter meg, plasserte leppene sine akkurat der hvor mine hadde vært, og drakk.” Han rådet til å la kyss og vakre ord være forspill før ekteskapelig samkvem, og sa: ”Hvis en mann har samleie med sin kone må han være ærlig
med henne. Hvis han blir tilfredsstilt før henne bør han vente til hun også får sin tilfredsstillelse.”
Barn
Muhammad (saw) var spesielt glad i barn, bar dem ofte rundt på armene og deltok gjerne i lek sammen med dem, med stor innlevelse. Han pleide ofte å holde ett av de to barnebarna sine under bønnen i moskeen. En dag da alle ba ble Profeten værende så lenge med pannen mot bakken at folk ble redd for at han hadde dødd der og da. Det viste seg at barnet
hadde klatret opp på ryggen hans, og Muhammad (saw) ikke ville flytte på seg før gutten hadde gått ned, i frykt for at han kunne falle og slå seg.
Likeverd blant venner og arbeidsfolk
Muhammad (saw) ba folk om å sky ideer om gradering basert på verdslige kriterier. I løpet av en hvilepause på en reise delte følgesvennene arbeidet med å tilberede maten mellom seg. Muhammad (saw) tok på seg arbeidet med å samle ved til bålet, en utakknemlig oppgave i det golde ørkenterrenget. Mennene protesterte og mente at han ikke trengte å ta bryet, men han svarte: ”Det er sant, men jeg liker ikke å tilegne meg selv noen utmerkelse. Allah
liker ikke den som anser seg selv som bedre enn sine følgesvenner.”
Muhammad (saw) påbød muslimene å behandle de fattige godt og hjelpe dem ved å betale fattigskatten. Han rådet til å ”gi arbeideren sin lønn før svetten hans tørker,” og bidro selv med arbeidsinnsats hver gang han fikk anledning.
Godhet mot dyr
Muhammad (saw) snakket ikke bare om å vise godhet til mennesker, men til alle levende vesener. Han sa: ”Elsker du din Skaper? Så elsk dine medskapninger først.” Hvis han så dyr som var lastet for tungt eller ikke fikk nok mat, tok han tak i eieren og sa: ”Vis gudsfrykt i måten du behandler dyrene dine på.” Da den muslimske hæren var på vei til Mekka for å overta byen kom de forbi en tispe med valper. ProfetenMuhammad (saw) ga ikke bare ordre om at hundene ikke skulle forstyrres, men satt også opp en vakt for å se til at ingen plaget dem. Han sa: ”Det er sannelig himmelsk belønning for enhver godhet mot dyr.”
Alt i alt var Muhammads (saw) personlighet slik den kom til syne gjennom nære relasjoner og daglige gjøremål en stor grunn til at han ble så høyt elsket som han var, og fremdeles er av muslimer verden over.
Til toppen
Profetens død
TEKST: Arslan F. Mohammed
Siviløkonom
På en mandag, den 29. dagen i Safarmåneden
i den islamske kalenderen, det ellevte året etter Hijri, deltok Profeten Muhammad (saw: fred være med ham)
på en begravelse i al-Baqee’ (begravelsesplass i Madinha). På vei hjem fra begravelsen fikk han hodepine, og feber. Han ledet muslimene i bønn i elleve dager etter at sykdommen viste seg.
Onsdagen fem dager før han (saw) døde økte feberen til Profeten (saw) betraktelig og signaliserte hvor alvorlig tilstanden faktisk var. Profeten (saw) besvimte og hadde det vondt. Da han følte seg litt bedre valgte han å entre moskeén, han satte seg ned og
holdt en tale til personene som satt rundt ham. Han (saw) sa: “The curse of Allâh falls upon the Jews and
Christians for they have made their Prophets’ tombs places of worship.” [Sahîh al-Bukhârî, 1/62; Muatta’Imâm Malik, p.360] Han fortsatte: “Do not make my tomb a worshipped idol.” [Muatta’ Imâm Malik, p.65]. Etter dette ofret han forsamlingen sin rygg for de som ønsket å gjengjelde noen skader han (saw) måtte ha påført dem i løpet av sitt liv. Så ba han Zuhrbønnen (en rituell bønn midt på dagen) og returnerte til prekestolen og satte seg på den. Han returnerte så
til temaene fra hans tale tidligere på dagen. På dette tidspunktet sa en mann: ”Du skylder meg tre dirham”
Profeten (saw) sa: ”Fadl betal ham pengene.” Ved begge disse tilfellene viste Allahs budbringer (saw) at han ønsket å gjøre opp for seg i denne verden. Noe
som oppfordres en hver muslim. Han fortsatte så med:
”I admonish you to be good to Al-Ansar (the Helpers).
They are my family and with them I found shelter. They
have acquitted themselves credibly of the responsibility
that fell upon them and now there remains what
you have to do. You should fully acknowledge and
appreciate the favour that they have shown, and should
overlook their faults.”
En annen versjon:
“The number of believers would
increase, but the number of Helpers would decrease to
the extent that they would be among men as salt in the
food. So he who from among you occupies a position
of responsibility and is powerful enough to do harm
or good to the people, he should frilly acknowledge
and appreciate the favour that these benefactors have
shown and overlook their faults.”
Han fortsatte med å si:
“Allâh, the Great, has given a
slave of His the opportunity to make a choice between
whatever he desires of Allâh’s provisions in this world,
and what He keeps for him in the world, but he has
opted for the latter.”
Abû Sa’id Al-Khudri relaterte at etter at Profeten hadde sagt disse ordene gråt Abu Bakr og sa: ”Vi ofrer våre
fedre og mødre for deg.” Vi andre lurte på hvorfor Abu Bakr sa noe slikt. Folk sa: ”Se på den gamle
mannen! Allahs budbringer snakker om Allahs slave som har fått valget mellom alt det gode i den verden eller de absolutte godene i evigheten, men han sier ”Vi ofrer våre fedre og mødre for deg.” Det var ved et senere tidspunkt vi skjønte hva han mente. Profeten (saw) var slaven som hadde fått valget. Vi aksepterte også at Abu Bakr var den mest lærde blant oss.” [Mishkat Al-Masabih, 2/546]
Også sa Profeten (saw):
“The fellow I feel most secure
in his company is Abû Bakr. If I were to make friendship
with any other one than Allah, I would have Abû Bakr
a bosom friend of mine. For him I feel affection and
brotherhood of Islam. No gate shall be kept open in the
Mosque except that of Abû Bakr’s.” [Sahîh al-Bukhârî,
1/22,429,449, 2/638; Misbkat Al-Masabih, 2/548]
Under sykdomsperioden til Profeten (saw) var det Abu Bakr som ledet muslimene i bønn. I en hadith sa
Anas bin Malik: “While the Muslims were performing the dawn prayer on Monday — led by Abû Bakr, they
were surprised to see the Messenger of Allâh raising the curtain of ‘Aishah’s room. He looked at them
while they were praying aligned properly and smiled cheerfully. Seeing him, Abû Bakr withdrew to join the
lines and give way to him to lead the prayer. For he thought that the Prophet wanted to go out and pray.”
Anas said: “The Muslims, who were praying, were so delighted that they were almost too enraptured at their
prayers. The Messenger of Allâh made them a gesture to continue their prayer, went into the room and drew
down the curtain.” [Sahih Bukhari 1/98,99]
Kort tid før han døde sies det at Profeten børstet tennene med siwak og vasket seg og sa: ”There is
no God but Allah. Death is full of agonies.” [Sahih al-Bukhari, 2/640] Rett etter at han hadde blitt ferdig
med siwak-børstingen, løftet han hånden eller fingeren opp, så opp og beveget på leppene sine. Aishah (ra)
kunne høre på det han sa, hun hørte ham si: “With those on whom You have bestowed Your Grace with
the Prophets and the Truthful ones (As-Siddeeqeen), the martyrs and the good doers. O Allâh, forgive
me and have mercy upon me and join me to the Companionship on high.”[ibid, 2/638-641], etter dette
sa han følgende med jevne mellomrom: “The most exalted Companionship on high. To Allâh we turn
and to Him we turn back for help and last abode.”
Dette skjedde tidlig på en mandag, den tolvte Rabi’ al-Awwal. Han ble 63 år.
Sahabas bekymring etter at Profeten (saw) døde
Denne sørgelige nyheten spredte seg raskt i Madina. Anas Ibn Malik sa: ”I have never witnessed a day
better or brighter than that day on which the Messenger of Allâh (saw) came to us; and I have never
witnessed a more awful or darker day than that oneon which the Messenger of Allâh died on.” [Mishkatul-
Masabih, 2/547]
’Umars respons: ’Umar Ibn Khattab (ra) ble meget sjokkert ved denne nyheten og sa til en forsamling: ”Some of the hypocrites claim that the Messenger of Allâh (saw) died. The Messenger of Allâh did not die, but went to his Lord in the same way as Moses bin ‘Imran did. He stayed away for forty nights, but finally came back though they said he had been dead. By Allah, the Messenger of Allâh will come back and he
will cut of the hands and legs of those who claim his death.” [Ibn Hisham, 2/655]
Abu Bakrs respons: Abu Bakr (ra) forlot huset sitt i As-Sunh og dro til moskeen. I moskeen snakket han med
ingen, men gikk rett til Aishahs bolig, også gikk han direkte til der Profeten (saw) var. Profeten var dekket til med en Yemensk kappe. Han avdekket fjeset til Profeten (saw) kysset ham og gråt. Etter dette sa han: ”I sacrifice my father and mother for your sake. Allah, verily, will not cause you to die twice. You have just experienced the death that Allâh had ordained.”
Han gikk ut og så Umar snakke til folk. Han sa: ”Umar, sett deg ned.” Umar valgte å ikke gjøre det. Folk forlot
Umar og kom mot Abu Bakr, som talte: “And now, he who worships Muhammad (saw), Muhammad
is dead now. But he who worships Allah, He is Ever Living and He never dies. Allâh says: ‘Muhammad (saw) is no more than a Messenger, and indeed (many) Messengers have passed away before him. If he dies or is killed, will you then turn back on your heels (as disbelievers)? And he who turns back on his heels, not the least harm will he do to Allâh, and Allâh will give reward to those who are grateful.’” Qur’aan [3:144]
Ibn ‘Abbas fortalte senere: “ByAllâh it sounded as if people had never heard such a Qur’aanic verse till Abû Bakr recited it as a reminder. So people started reciting it till there was no man who did not recite it.”
Ibn Al-Musaiyab sa at ‘Umar hadde sagt: “By Allâh as soon as I heard Abû Bakr say it, I fell down to the ground. I felt as if my legs had been unable to carry me so I collapsed when I heard him say it. Only then did I realize that Muhammad sallallaahu ‘alayhi wa sallam had really died.” [Sahîh al-Bukhârî, 2/640,641]
Til toppen
Muhammad, den siste profeten
TEKST: Mahmood Ahmed
Pedagogikkstudent ved Universitet i Oslo
Allah (swt) har sendt mange profeter gjennom tidene for å veilede menneskene her på jorden. Alle hadde
det samme budskapet om at ”det finnes kun én Gud og jeg er hans sendebud”. Deres oppgave var å vise
folk hva rett og galt er, og hva slags konsekvenser det får man når en velger den ene eller den andre veien.
Adam (as) var den første og Muhammad (saw) var den siste profeten. Muslimer skal tro på at alle var sanne
profeter og deres budskap var sanne uten å gjøre noe forskjell. Koranen (Al-Baqarah, 2:136)
Når alle profeter hadde samme sanne budskap hvorfor sendte Allah (swt) så mange profeter og valgte til slutt
Muhammad (saw) som siste profet? Før Muhammad (saw) var det slik at profetene ble sendt til en bestemt gruppe av mennesker som hadde ansvar for å ta vare på Allahs ord og leve et liv i samsvar med det. Men de greide ikke det og etter en viss tid var de uten det riktige budskapet fra Allah (swt). Derfor ble det sendt profeter hver gang folk hadde valgt en annen vei enn den rette. Når Allah (swt) sendte sitt budskap til folk gjennom profeten Muhammad (saw), var det til alle mennesker (Koranen, 34:28) og Allah (swt) tok selv ansvar for å bevare det. ”Vi har åpenbart formaningen (Koranen), og Vi passer på den.” Koranen (Al-Hijr. 15:09). Når veiledningen er for alle mennesker og er bevart for alltid, så er det ingen behov for flere profeter.
Siste profet
Koranen slår fast at Muhammad (saw) er den siste profeten og det kommer ingen profet etter ham.
Allikevel er det noen som argumenterer for fornyelse av profetskapen. Det mest omtalte verset i denne sammenheng er ”Muhammad er ikke far for noen av menn, men Guds sendebud og profetenes siste.” Koranen (Al-Ahzab, 33:40). Her er det to ord som er viktige: nemlig khatam al-nabiyyiin. Khatam betyr sist og ”al-nabiyyiin” betyr alle profetene.
Muslimer oversetter khatam al-nabiyyiin med ”siste av profetene”, det vil si at det er ingen profet etter Muhammad (saw). Men Ahmadiyya-sekten oversetter den med ”profetenes segl/stempel” og forklarer at profeter kan komme hvis Muhammad (saw) gir tillatelse.1 Men spørsmålet er: hvilken oversettelse og forklaring er riktig? Vi har bare tre kriterier for å avgjøre hva det riktige er, og de er
1) språkforskere i arabisk,
2) Koranen og
3) Hadith.
Lingvister
Forskjellige ordbøker på arabisk forklarer ordet ”khatam” slik: enhver tings avslutning, stempel, segl, ring, sist i en gruppe, en som avslutter noe. Nå må vi se hvilken betydning som passer inn i dette verset; ”profetenes siste” eller ”profetenes segl”. Det er lett å forstå meningen av ”profetenes siste”, en som er den siste av profetene. Men man forstår ikke helt hva som menes med ”profetenes segl”, og særlig med den forklaring at dette stemplet skaper profeter. La oss ta
noen eksempler: Hvis vi sier ”Olas bok” eller ”skolens bygning”, forstår alle hva dette betyr, og ingen kan si at dette betyr ”boka skaper Ola / nye bøker kommer etter dens tillatelse” eller ”bygningen skaper skoler /nye skoler bygges hvis den skolen gir tillatelse”. Derfor er det feil å si at dette stemplet skaper profeter og profeter kan komme etter Muhammad (saw) hvis han tillater det. Hvis man ser på ordet ”khatam ” i arabisk litteratur så er det slik at når dette ordet er brukt
sammen med antall grupper, nasjoner, eller bestemte folkemengder så betyr det alltid ”siste”, khatam almahajiriin
(den siste av mahajiriin), khatam al-khulafa (den siste av khulafa), khatam al-anbiya (den siste av anbiya) osv. Det finnes tusenvis av slike eksempler, men ingen mot den som viser at khatam betyr sist i dette verset. Ordet khatim kan også bety ”best” men bare khatim og ikke khatam.
Koranen
Alle profeter unntatt Muhammad (saw) fortalte sine folk om en ny profet som skulle komme etter dem slik at folk skulle få kjennskap til dem og tro på dem.
Profeten Abraham (as) ber for et sendebud i Makkah:....Vår Herre – la stå frem blant dem et sendebud....Koranen (Al-Baqarah, 2:125-129). Moses (as) sier:"Herren Gud skal la det stå fram en profet som meg blant dere, en av deres egne brødre. Ham skal dere høre på i alt det han sier til dere.” Bibelen (Apostlenes gjerninger, 3:22). Profeten Jesaja (as) gir beskjed om en ummi (som kan ikke lese eller skrive) profet, ”Og gir de boken til en som ikke kan lese, og sier: ’Les dette!’ så svarer han: ’Jeg kan ikke lese.’” Bibelen (Jesaja, 29:12). Profeten Jesus (as) gir melding om et sendebud, ”En
gang sa Jesus, Marias sønn: ’Israels barn, jeg er Guds sendebud til dere, for å stadfeste loven som foreligger
før meg, og bebude et sendebud som kommer etter meg, hans navn er Ahmad.’” Koranen (Assaf, 61:6). I Bibelen sier Jesus (as) ”Jeg skal ikke si mye til dere etter dette, for denne verdens fyrste kommer.” (Johannes,
14:30) Det er mange slike sitater i religiøse bøker. Men vi har hele Koranen og Hadith som ikke har ett eneste vers som sier at det kommer en ny profet etter Muhammad (saw). Derimot fortelles at Muhammad er den siste av profetene. Koranen (Al-Ahzab, 33:40)
Allah (swt) forteller oss hva vi skal tro på, ”Dere som tror, tro på Gud, og tro Hans sendebud! Tro på skriften som Han har åpenbart for Sitt sendebud (Muhammad), og på skriften som Han har åpenbart tidligere. Den som ikke tror på Gud, på Hans engler, Hans hellige bøker, alle Hans sendebud og dommens dag, han er sannelig langt på villspor.” Koranen (Annisaa, 4:136).Allah (swt) krever at vi skal tro på åpenbaringen til Muhammad (saw) og før ham. Og de som ikke tror på
dem er på villspor. Men Allah (saw) forlanger ikke at vi skal tro på noen åpenbaringer etter Muhammad (saw).
”Si: ’Vi tror på Gud, på det som er åpenbart for oss,
og for Abraham og Ismael, Isak, Jakob og stammene,
på det som ble gitt Moses og Jesus og profetene fra
deres Herre. Vi gjør ingen forskjell på noen av dem,
og vi har hengitt oss til Ham i tjeneste.’ Og hvis de tror
på det samme som dere tror på, så er de på rett vei...”
Koranen (Albaqarah, 2:136-137).
Det nevnes ikke at vi skal tro på en profet etter Muhammad (saw). Men vi skal tro på alle profeter før Muhammad (saw) og det er nok for å være på den rette veien. Det er veldig mange lignende vers i Koranen.
Allah (swt) sier i Koranen ”Dere som tror, vis lydighet mot Gud, mot Sendebudet (Muhammad), og mot dem som har autoritet blant dere.” (Annisaa, 4:59) Er det ikke rart at Allah (swt) sier til muslimer at dere skal adlyde Meg, Muhammad (saw) og deres ledere, men nevner ikke en ny profet. Det er viktig å merke at det finnes ingen vers i Koranen som gir beskjed om en ny profet og heller ikke krever at det er nødvendig å tro på en åpenbaring som kommer etter Muhammad
(saw). Det beviser at Allah (saw) valgte Muhammad (saw) som siste profet. Det er ikke mulig at Allah (swt) lar være å fortelle om en ny profet i Koranen som er viktig å tro på for å lykkes. Alle de versene forsterker den tolkningen av verset med betydning at Muhammad (saw) er den siste profeten.
Hadith
Det er veldig mange Hadith som handler om dette emnet og deres budskap er veldig klart og tydelig:
”Jeg (Muhammad) er den siste profeten og det kommer ingen etter meg”.
Narrated Abu Huraira:
Allah’s Apostle said, “My similitude in comparison with the other prophets before me, is that of a man who has
built a house nicely and beautifully, except for a place of one brick in a corner. The people go about it and wonder at its beauty, but say: ‘Would that this brick be put in its place!’ So I am that brick, and I am the last of the Prophets.” Bukhari, (volume 4, book 56, number 735).
Profeten (saw) har forklart på en veldig bra måte her i denne Hadithen. Profeten (saw) sier at det bare manglet en murstein i denne bygningen før meg og den manglende mursteinen er meg. Det betyr at det er ikke noe plass for flere profeter.
Narrated Abu Huraira: The Prophet said, “The Israelis used to be ruled and guided by prophets: Whenever a prophet died, another would take over his place. There will be no prophet after me, but there will beCaliphs…” Bukhari, (volume 4, book 56, number 661)
Muhammad (saw) spesifiserer at det skal være kalifer etter ham, men ingen profet. Muhammad (saw) sier ”inny ãkhir ul-anbiyia wa antum ãkhir ul-umum”, som betyr ”Jeg er sannelig den siste av profeter og dere er de siste av folkeslag”. (Ibn Majah, Abu Dawud) Muhammad saw brukte ordet ãkhir istedenfor khatam , slik at det ikke blir noe rom for en annen tolkning enn den siste profeten fordi ãkhir betyr kun sist. Men de som ikke vil forstå skal aldri forstå.
De kan finne på noe for å tolke bort meningen selv om det er så klart. ”....and I am ’Aqib (the last to come) after whom there will be no Prophet.” Muslim, (Book 030, Number 5810)
The Holy Prophet (saw) said: “If an Apostle were to succeed me, it would have been ‘Umar bin Khattab.” (Tirmidhi)
Vi alle vet at ’Umar Bin Khattab (ra) ikke var profet og når ’Umar (ra) ikke ble profet så er det ingen mulighet for noen andre heller. Hadith-litteraturen er veldig klar på at Muhammad (saw) er den siste og det understrekes at det kommer ingen profet etter Muhammad (saw).
Veiledningen er fullført
Allah (swt) har sagt at religionen islam er blitt fullkommen. Det betyr at det ikke mangler noe eller skal ikke tilføyes noe i islam. Veiledningen i Koranen er komplett og lett for alle som vil forstå. Allah pleide å sende en ny profet når folk hadde glemt Allahs budskap og Allahs ord var blitt forandret av mennesker, og når Allahs budskap ikke ble sendt til menneskeheten i sin helhet. Men med islam er det annerledes enn før. Islam ble valgt som religion for alle og alltid, derfor ble islams budskap bevart i sin opprinnelige form i Koranen som finnes uforandret. Allah (swt) sier
”....I dag har Jeg fullbrakt deres religion og fullbyrdet Min nåde mot dere, og godtatt islam som religion for dere....” Koranen (Almaidah, 5:3).
”Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning!
Men finnes det noen som lar seg formane?” Koranen
(Alqamar, 54:17)
Allah (swt) sier at Koranen er rettledning og Muhammad (saw) er profet til hele menneskeheten til dommedagen. ”....Dette (Koranen) er en formaning for ALLE verdener! Koranen (Alan’am, 6:90) ”Vi har sendt deg (Muhammad) til ALLE mennesker med godt budskap og som advarer. Men folk flest vet det ikke.” Koranen (Saba, 34:28) Og dette står i flere steder i Koranen, som f.eks. 7:158, 21:107, 4:79.
Dette viser at Muhammad (saw) ble sendt som profet til alle mennesker med veiledning i Den Hellige Koranen som er fullkommen, lett og uforandret. Profeters oppgave er å komme med veiledning fra Allah til mennesker og de forklarer folk hvordan de skal leve et liv i samsvar med Allahs budskap. Og den oppgaven er løst for alltid nå fordi vi har Koranen i sin opprinnelige form som er forklart av Muhammad (saw). Vi har Koranen og Sunnah tilgjengelig for alltid derfor trenger vi ikke en ny profet.
Argumenter
Ahmadiyya-sekten sier at åpenbaring er nåde fra Gud og nåde kan aldri stoppes derfor må profetskapen fortsettes. På grunnlag av dette sier de at Muhammad (saw) er ikke den siste profet. For det første kommer ikke Guds nåde bare med åpenbaring, Guds nåde er alltid med mennesker på forskjellige måter. Og den nåden er også bevart i Koranen som hele tida leses av mennesker og er tilgjengelig for alle. Det betyr at Guds nåde har ikke tatt slutt men fortsetter selv om Muhammad (saw) var den siste. Dessuten påstår Ghulam Ahmed selv også at han ikke tror på noen profet mellom Muhammad (saw) og seg selv2. Dette betyr at menneskeheten har vært uten nåde i mellomtiden og skal være uten dette etter Ghulam Ahmed helt til dommedag. Dette viser hvor dårlig
dette argumentet er, som motstrider seg selv. Når vi ser i Mirza Ghulam Ahmeds sine skrifter så ser vi at han har brukt ordet khatam mange ganger for å mene at han er siste profet og kalif. Men han ikke oversetter ordet khatam med ”sist” i verset 33:40. Og hvis vi tror på hans tolkning av khatam al-nabiyyiin (at profeter kan komme med Muhammads (saw)
tillatelse), så må det komme minst tre profeter etter Muhammad (saw) fordi al-nabiyyiin er flertall av nabi
og på arabisk er tre det minste tallet for flertall. Men Ghulam Ahmed hevder å være den siste og tror på ingen profeter etter Muhammad (saw). Dette bekrefter at den tolkningen ikke er riktig.
Konklusjon
Muhammad (saw) er den siste profeten og Koran & Hadith finnes som veiledning til menneskeheten. Allahs nåde og barmhjertighet er med menneskene hele tiden. Allah skal ikke sende noen nye profeter men gode veiledere i enhver tid som veileder menneskene etter Koran og Hadith. For å være muslim må man tro på at Muhammad (saw) er den siste av profeter. Og hvis en ikke har den troen og kaller seg muslim, regnes det som bedrageri. Anta at vi har en erklæring som godtas for å være medlem av en organisasjon og en person godtar ikke den og allikevel regner han/hun seg selv medlem av organisasjonen og uttaler seg på vegne av den. Ingen kan akseptere dette. På lik linje kan det ikke aksepteres at en person benekter den grunnleggende troen i islam og allikevel kaller seg selv muslim fordi det avler feilinformasjon
om islam, som er ødeleggende for muslimers tro.
1. Den Hellige Qur’ânen av Ahmadiyya-bevegelsen: side 594,
33:41, fotnote 16
2. Haqiqat ul wahi av Mirza Ghulam Ahmed: side 391
Til toppen
Tålmodighet og takknemlighet
TEKST: Hamda Ishqair
Tannlegestudent ved Universitetet i Oslo
En av årsakene til at vi mennesker ikke viser Allah (swt) takknemlighet, er at vi ikke ser alle de gavene han har skjenket oss. Til tross or at vi idag opplever å støte på mange ansker, er det likevel så mye å være takknemlig
over. Du som tror at du er fattig, trenger å tenke litt å alt du eier. Tenk på din gode helse, på at det er
noen er glad i deg, og at du lever trygt og spiser deg ett, noe som ikke er en selvfølge for alle.
Det var en gang en mann som var blind, døv og adde en ekkel hudsykdom. Likevel husket han alltid takke Allah. Da han ble spurt om hva det var han adde å takke for, svarte han at han eide en tunge om husket på Allah, et hjerte som var takknemlig og n kropp som var tålmodig.
Allah sier: ”Vis standhaftighet! Gud er med de standhaftige.” (8:46) ”Og de standhaftige vil få sin lønn i fullt monn, uten å regne på det” (39:10). Med tanke på all den belønning vi er blitt lovet ved å utvise tålmodighet under vanskelige tider, bør vi se på dette som en gylden mulighet til å vise hvor gode muslimer vi egentlig er.
Den vise ’Umar Bin Al-Khattab var sannelig et positivt tenkende menneske, som vi har mye å lære fra. Han takket for tre gaver i en lidelse, og sa: ”alhamdulillah” (lovet være Allah) for at lidelsen ikke kom i min tro, ”alhamdulillah” for at lidelsen ikke var større enn den var, og ”alhamdulillah” for all den belønning som kommer med lidelsen. Hvor står vi i forhold til dette høye nivå av tro og uendelig takknemlighet? Måtte Allah (swt) gi oss egenskaper som de hos kjære Omar.
Vi mennesker har en unik mulighet til å hjelpe til med å lindre smertene til en som har havnet i en vanskelig
situasjon. Om man besøker en syk venn, er det viktig å ikke bare minne ham om hans smerter, men også om tålmodighet, om at ikke alle syke i verden ligger bekvemt i en seng, eller har noen som kan ta vare på dem. Kanskje vil det hjelpe å si at når Allah er glad i hans tjener så vil Han påføre han vansker, for at han skal komme enda nærmere til Allah.
Våre profeter var Allahs kjæreste av alle skapninger på jord. De gikk igjennom alle mulige vansker man
kunne få, og søkte alltid tilflukt hos Allah. Når du er fortvilet og tenker at du er den som lider mest i verden, husk da vår kjære profet Muhammad (saw). Han mistet mange av sine kjære i ung alder, og levde et tøft liv, kanskje for at Allah skal lære både ham og oss at det ikke er dette livet med dets goder, som er viktigst. Profeten var ikke bare et menneske som
kunne føle glede og sorg, men en lærer i tålmodighet og takknemlighet, og alle andre gode verdier.
Det er så mye trøst i profetens ord for de som lider. Han lærer oss at i paradiset er det et høyt nivå som ingen kan nå kun med sine gode handlinger, men som de som er tålmodige kommer til. En muslim får visket bort sine synder, hvis han har problemer og er trist, men ikke vender sin rygg mot Allah. Selv om det bare skulle være å bli stukket av en nål! Er det virkelig så enkelt? Ja, Gud den barmhjertige har lagt en sti for oss som vi skal kunne følge, og hans siste sendebud,
Muhammed (saw) sa om og om igjen, med sine vakre ord, at alt som skjer en muslim er godt for han. Om vi mennesker begynner å tenke på våre vanskeligheter som muligheter, er de nesten å se på som en gave. Fordi når Allahs tjener lider en lidelse, sier Allah til englene: Skriv for min tjener den samme belønning han fikk da han gjorde sin beste handling noensinne, helt til han blir frisk eller dør.
Vi har alle våre nedturer, og det er da det gjelder å huske alle de goder man får med seg samtidig, og være takknemlig for det.
Til toppen
Umm Salama
TEKST: Javaria Tanveer
Pedagogisk leder i barnehage
Det virkelige navnet var Hind, men hun ble bedre kjent som Umm Salama (ra: måtte Allah være fornøyd
med henne). Hun var datter av den velkjente høvdingen Abi Umaya, som kom fra Banu Makhzoom, og
tilhørte Quraish-stammen. Moren, Atikah bint Amir kom fra Banno Faraas. Abi Umayas sjenerøsitet var
legendarisk. Når han og hans følgesvenner la seg ut på en reise, sørget han for at karavanen fikk alt de
trengte underveis. Nettopp på grunn av slik ualminnelig stor sjenerøsitet ble han kalt ”Zad-ar-rakib” som
betyr ”Eier av gaver og sjenerøsitet for hans følgesvenner og medreisende.”
Umm Salama (ra) ble gift med Abdullah bin Abdul Asad. Han var bedre kjent som Abu Salama (ra). Han var fetteren til Umm Salama (ra) og ble ammet av Halima (ra), som også ammet profeten Muhammad (saw). De fikk fire barn sammen; Salama, ’Umar, Durra og Zaynab. Abu Salama (ra) var blant de 10 første av Profetens (saw) følgesvenner, som ble muslim. Umm Salama (ra) følgte etter mannen sin, og ble muslim. Det førte til at de fikk mange motstandere i Makka, som
plaget og hånet dem. Tilslutt flyktet de til Abyssinia, også kalt Habsha. Etter en periode i Abyssinia kom ekteparet tilbake til Makka. Noen kilder forteller at de kom tilbake etter å ha hørt at to sterke og ledende skikkelser som ’Umar og Hamza (ra) konverterte til islam. Men da de kom tilbake til Makka, skjønte de raskt at det ikke var et godt valg. Derfor, etter tillatelse fra Muhammad (saw), bestemte de seg for å flykte videre til Madina. Da ekteparet skulle flykte til Madina, ble Umm Salama (ra) holdt tilbake i Makka av familien sin. Abu Salama (ra) ble nødt til å flykte alene. Salama
(ra) som enda var et spedbarn, ble tatt fra moren av Banu Makhzoom. Slik ble hele familien splittet. Dette var smertelig for henne. Etter denne triste hendelsen pleide hun å dra til stedet hvor sønnen ble fratatt, og gråt hele dagen. Dette foregikk i en periode uten at noen fra Banu Makhzoom reagerte eller følte med henne. Tilslutt fikk hun støtte av fetteren sin, som hjalp henne ut av hele situasjonen, slik at hun kunne flykte til Madina sammen med sin sønn. Umm Salama (ra) reiste alene fra Makka, men påveien til Madina møtte hun ’Uthman bin Talha (ra), som kjente henne igjen. Han var en nær venn av Abu Salama (ra). Da han så at hun var alene bestemte han seg for å følge henne helt til Madina. I følge Umm
Salama (ra) hadde hun aldri møtt en slik skånsom og respektabel personlighet før. Han gikk foran hennes kamel. Når hun skulle ned fra kamelen, flyttet han seg til en viss distanse, etter at kamelen hadde satt seg.
Slik at hun kunne gå av kamelen selv. Det samme gjorde han hvis hun skulle sitte på kamelen igjen. Da de kom frem til Quba nær Madina, dro ’Uthman (ra) tilbake til Makka. Slik ble familien gjenforent, og levde lykkelig sammen med barna sine frem til slaget ved Badr 2 e. H1. Året etter da slaget ved Uhud fant sted, ble Abu Salama (ra) hardt skadet. Etter dette ble han aldri helt frisk og døde av skadene 4 e. H. Etter dødsfallet til Abu Salama (ra) inviterte Abu Bakr (ra) henne til ekteskap, men Umm Salama (ra) nektet. Deretter brakte ’Umar (ra) budskapet fra profeten Muhammad (saw) til Umm Salama (ra) med hensyn til et ekteskap. Umm Salama (ra) ble usikker fordi hun mente at hun ikke var god nok for Profeten (saw), men etter at Profeten (saw) viste ydmykhet og godtok henne slik hun var, inngikk de ekteskapet.
Umm Salama (ra) var kjent som en klok, dyktig og hengiven dame, med ualminnelig god retorikk. Ved Hudaibiya-pakten, som ikke så ut til å være en tjenlig avtale for muslimene, ba Profeten (saw) alle muslimene å barbere bort håret, og gi dyr til ofring for Allah (swt). Men dette ga ingen virkning, som førte til at Profeten (saw) ble nedtrykt, og nevnte det for Umm Salama (ra). Hun ytret at muslimene var veldig sorgfulle på grunn av Hudaibiya-pakten, og rådet at den beste løsningen var at Profeten (saw) barberte vekk håret sitt, og ga dyr til ofring uten å si noe mer til folket. Da Profeten (saw) gjorde dette, fulgte alle etter ham. Umm Salama (ra) døde 60 e. H, 84 år gammel. Abu Huraira (ra) leste hennes salat ul janaza
(begravelsesbønn), og hun ble begravet i Jannat ul Baqi i Madina.
1. e. H.: etter Hijri. Dvs den islamske kalenderen, som startet ved
muslimenes utvandring til Madina, tilsvarer ca år 622 e. Kr.
Til toppen
Muhammad- tålmodighetens klip
TEKST: Maryam Saeed
Legestudent ved Universitet i Oslo
Når Gud ønsker å utsette det muslimske mennesket for en prøve, kan det skje i form av vanskeligheter. Men hva er
egentlig meningen bak dette?
Vår Profet (saw) gjennomgikk store lidelser og vanskeligheter gjennom sin livstid. Torturen, som foregikk både psykisk og fysisk mot Profeten (saw) vår, startet rett etter åpenbaringen. Han tok ærbødig imot oppgaven med å videreformidle åpenbaringene til folket, og kom til å kjempe for dette resten av livet. Men denne oppgaven førte med seg mye fiendskap,
vold og brutalitet. De faktiske hendelsene som fant sted under hans misjonering er utenfor vår tankeevne. Skjebnen hadde allerede fratatt ham retten og gleden av å bli oppdratt av to foreldre. Muhammads (saw) far, Abdullah døde før han kom til verden, og moren, Amina, døde mens han ennå var et barn på seks år. Oppdragelsen ble overtatt av hans farfar, Abd
al-muttalib, men også han døde ikke lenge etter.
Oppfostringen ble så videreført til hans onkel, Abu Talib.
Muhammad (saw) var 40 år gammel da han fikk åpenbaringen, og i ni år forkynte Muhammad (saw) Guds budskap i Makkas områder. Men utenom en liten gruppe mennesker, konverterte ikke store deler av befolkningen til islam. I stedet tok de gjerne i bruk alle midler som kunne brukes mot denne nye religionen, Allahs budbringer og hans meningsfeller.
En gang skulle Muhammad (saw) og hans venner, til et sted kalt Taif for å forkynne Guds ord. I byen kontaktet han tre overhoder for å spre sitt budskap. En ny religion fra en fremmed innreisende falt ikke helt i smak hos de tre vertene, og Muhammad (saw) fikk klar beskjed om å reise tilbake. Verken profeten eller religionen hans var velkommen. Dette stoppet
ham derimot ikke fra å ta kontakt med folket selv, for å fullføre oppdraget sitt. Og etter flere mislykkede forsøk måtte han til slutt reise tilbake. Dette viste seg å være en lang og smertefull reise, hvor Taifs gategutter var blitt sendt etter ham for å plage, mobbe og kaste stein etter ham. Før Muhammad (saw) satte sine føtter på Makkas jord igjen, hadde hans sko blitt fylt opp med blod og han ba en stille bønn;
Å kjære Gud, jeg
henvender meg til Deg som er den allmektige, for alt
det jeg går og har gått igjennom(…) Men hvis du er glad
i meg, og ikke er arg på meg – så er jeg fornøyd. Da
trenger jeg ikke noe mer. Din glede er mer enn nok (…)
Gud sendte ett av sine sendebud, en engel, ned til ham(saw) for å spørre hvordan han ville at Gud skulle straffe disse menneskene. Men Muhammad svarte; Jeg ber om at hjertene og øynene deres åpnes slik at de kan se den rette vei. Og hvis ikke dem selv; så gjør deres barn til gudfryktige, slik at de underkaster seg deg og følger den veien du har sendt meg for å vise dem”.
Dette eksemplet illustrerer vår Profet (saw) sin evne til tålmodighet. Noe vi muslimer i det minste bør forsøke
å følge. Dette er hva islam lærer oss. Reisen til Taif er kun ett av utallige eksempler. De finnes massevis av hendelser som kan gi oss et lite innblikk i Muhammads(saw) liv. De ikke–troende kastet søppel etter ham, og kalte ham for en gjøgler (na’audhbillah). Men aldri kunne man se en dårlig mine på ansiktet hans, eller høre noe vondt komme ut
av hans munn. Vanskeligheter er en del av livet som Gud tildeler oss blant annet for å prøve oss ut, og slik at vi kan
vedsette gledene ved livet. Har vi noen gang tenkt hvordan livet hadde vært hvis vi fikk alt vi pekte på?
Hvis alt vi gjorde ble til suksess? Våre nedgangstider er også en gave fra Gud den allvitende. All motgangsom ikke knekker deg, styrker deg. Hva hadde du gjort hvis du ikke bodde på denne delen av jordkloden, men i en tilbakestående landsby i Afrika? Antakeligvis ingenting. Så hvorfor ikke takke for alt det gode vi er blitt tildelt?
Gud prøver ut menneskene sine, men aldri mer enn det den enkelte kan ta imot. Når vi kommer oss igjennom vanskelighetene med tålmodighet, viser vi Gud vår kjærlighet. Vanskelighetene i vår Profets (saw) liv kan vi hverken tenke oss, eller sammenligne oss med. Men kanskje det forteller oss hvor høyt Muhammad (saw) elsket sin skaper. Profeten var alltid fornøyd med det som skjedde, fordi han levde i den tro at Guds valg alltid er det beste.
Til toppen
Speaker’s Corner
Viktigheten av å be bønnene i tide
Jeg har blitt vitne til utallige mange forseelser og lovbrudd på shariah. Et av de mest fremtredende er at man ikke ber bønnene i tide. Hvor mange ganger må jeg høre dette sitatet: ,,Nei ikke her og nå, jeg bare ber den Qadhaa hjemme”? Vi kan si at man har inngått en avtale med Allah(swt), som en muslim, om å be bønnene i deres forordnede tid, og når man
ikke holder avtalen, er man den sviktende part som ikke aner konsekvensene av sine handlinger i ettertid.
En mulig årsak til denne overtredelsen er at folk anser at en arbeidsøkt/forelesning/skoletime er en nødvendighet for å utsette bønnen utover tiden. Det skader ikke å spørre sjefen/læreren/eksamensvakten om noen få minutter til bønn? Du vil vel ikke stryke på ditt livs største eskamen?
AbdulHayy
Renhet er viktig i Islam!
Alle muslimer vet (eller burde i hvert fall vite) at hygienisk renhet er utrolig viktig i Islam. Hygiene for sin egen del, og for å ta hensyn til andre er essensielt i islam. Det heter seg at man ikke skal spise løk eller hvitløk før man kommer til moskéen, av hensyn til andre bedende som befinner seg i moskéen. Islam har satt stor pris på hygiene allerede for over 1400 år siden. Det er bemerkelsesverdig at man i år 2006 kan se ofte at mange menn går på offentlige toaletter, og ikke vasker hendene etter å ha vært på toalettet. Enda mer utrolig er det å tenke på at man ikke bruker vann når man går på do! Tenk bare hvor utrolig hygienisk samfunnet ellers strever etter å være: nesten hver uke kan man se store reklame-stunter for en ny tannkrem, vaskemiddel, oppvaskmiddel, sjampo eller liknende, enten det er fra Jif, Colgate, Solidox, Omo Color .. u name it! Hva med at noen introduserte hygieniske islamske skikker for å vaske seg etter å ha vært på do?
Deres søster i troen
Noen av oss velger å tro at vi er nesten feilfrie, og er garantert paradis. Andre igjen blir helt oppgitte av å ikke klare å oppfylle sine plikter. Dette fører enten til uberettiget visshet eller fortvilelse, som begge er i strid med profetens (saws) budskap. Det ble en gang sagt at frykt og håp er som vinger på en fugl; uten balanse mellom dem vil man falle. De som mangler balansen vil ofte påstå å være realistiske, men i virkeligheten kan vi ikke være sikre på hvor vi skal ende før Dommedag.
«Både visshet og fortvilelse fjerner en fra religionen, men sannhetens vei for qiblahs folk ligger mellom de to» [Aqidah Tahawiyyah]. “Stift ikke ufred på jorden, når alter satt i rett orden. Påkall Ham i frykt og håp. Guds nådeer dem nær som handler godt.” Koranen (7:56)
AbdulAziz
God moralsk oppførsel
I hadith-litteraturen kan vi lese at profeten Muhammad (fred og velsignelser være med ham) aldri sa ”nei”, hvis noen spurte ham om en tjeneste, og at han alltid holdt sitt ord. Han smilte stadig og har selv oppfordret til å smile. Å være god mot andre mennesker er en veldig viktig ting i islam, enten man kjenner dem eller ikke. Når man har et budskap, er det viktig å prøve å eksemplifisere det budskapet man kommer med. Tenk deg om: tror du noen hadde trodd profetene som Allah (swt) har sendt (Allahs fred være med dem alle) hvis deres oppførsel hadde vært
av dårlig karakter? Allerede før Profeten fikk åpenbaring, var han anerkjent som en person som aldri løy, aldri snøt noen for penger, lurte noen, eller hadde gale intensjoner. Han ble kalt ”al-Amin”, en person man kan stole på. Etter Profetens (Allahs fred og velsignelser være med ham)
død spredte islam seg raskt. En årsak til dette var sahabas (følgesvennenes) gode gjerninger, som gjorde at de ble tatt imot med åpne armer, og folk lurte på hvorfor de var så ærlige og omtenksomme, og slik ble de introdusert for islam. Vi muslimer burde oppføre oss så godt mot andre
mennesker at de automatisk kan forstå av våre handlinger at vi er muslimer, og ikke gjøre dårlige, egoistiske, umoralske handlinger som skremmer vekk folk fra islam.
AbdulKarim ibn Amin
Til toppen
|
